| Dario Fo | |||
|---|---|---|---|
| Født | Dario Luigi Angelo Fo 24. mars 1926 Sangiano Leggiuno | ||
| Død | 13. okt. 2016 Ospedale Luigi Sacco (Milano) | ||
| Beskjeftigelse | Sceneinstruktør, teaterskuespiller, manusforfatter, komponist, dramatiker, filmskuespiller, illustratør, kunstmaler, lyriker, scenograf, satiriker, skribent, kostymedesigner, skuespiller, billedkunstner, regissør, Nobel Prize winner, Theaterintendant | ||
| Utdannet ved | Brera-akademiet | ||
| Ektefelle(r) | Franca Rame (1954–2013; avslutningsårsak: ektefelles død) | ||
| Barn | Jacopo Fo | ||
| Parti | Rifondazione Comunista | ||
| Nasjonalitet | Kongedømmet Italia (–1946) Italia (1946–) | ||
| Gravlagt | Cimitero Monumentale di Milano | ||
| Språk | Italiensk | ||
| Medlem av |
| ||
| Utmerkelser | 7 oppføringer
Nobelprisen i litteratur (1997)
Sonningprisen (1981) Orden al Mérito Docente y Cultural Gabriela Mistral Honorary citizen of Palermo Æresdoktor ved Vrije Universiteit Brussel (2001) Premio Cinearti La chioma di Berenice Æresdoktor ved Université Sorbonne-Nouvelle (2005) | ||
| Sjanger | Komedie | ||
| Debuterte | 1950 | ||
| Aktive år | 1950–2016 | ||
| Viktige verk | Archangels Don't Play Pinball, Mistero buffo, En anarkists tilfeldige død, Can't Pay? Won't Pay!, Trumpets and Raspberries, Elizabeth: Almost by Chance a Woman, The Pope and the Witch, The Two-Headed Anomaly | ||
| Påvirket av | Bertolt Brecht, Antonio Gramsci | ||
| Nettsted | http://www.dariofo.it/ | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Signatur | |||
Dario Fo (født 24. mars 1926 i Sangiano i provinsen Varese i Lombardia i Italia, død 13. oktober 2016 i Milano) var en italiensk dramatiker og teaterregissør som mottok Nobelprisen i litteratur i 1997. I Norge var han særlig kjent for sine satiriske skuespill av politisk og sosial karakter. Han var en av de få italienske skuespillforfattere som regelmessig fikk sine stykker oppført over hele verden mens han levde. Av hans skuespill oppført i Norge kan nevnes «En anarkists tilfeldige død», «Vi betaler ikke, vi betaler ikke». I Italia var han også kjent som skuespiller og instruktør, ofte i egne teatergrupper sammen med sin kone Franca Rame. Hans arbeid ga dem begge i perioder problemer med det etablerte Italia, i form av for eksempel arrestasjoner og fysiske overgrep.
Foreldrene var Felice Fo (1898-1987) og Pina Rota (1903-1987). Dario Fos far var stasjonsmester, amatørskuepiller og sosialist. Familie måtte flytte hyppig, idet faren ble postert til stadig nye steder i jernbanesystemet. Møte med fortellerkunsten fikk den unge Dario fra sin morfar, som var fisker og glassblåser.
Familien var engasjert i antifascistisk motstandsarbeid, og Dario hjelp faren med å smugle flyktninger og desertører over til Sveits under annen verdenskrig.
Som ung bedrev Fo maleri og utdannet seg til arkitekt. Han deltok i en amatørteatergruppe som han skrev sketsjer og farser. I Paris studerte han mime hos Jacques Lecoq og var knyttet til Piccoloteateret i Milano som skuespiller og tekstforfatter.
Hans gjennombrudd kom i 1953 med revyen Il dito nell'occhio. I 1958 grunnla han teaterselskapet Compagnia Fo-Rame sammen med sin kone Franca Rame. I 1968 var de del av teaterkollektivet Nuova scena som var en agitasjonsteater som var direkte knyttet til det italienske kommunistiske parti. I 1970 grunnla Fo sammen med hustruen teaterkollektivet La Comune.
Gjennom sine samfunnskritiske og humoristiske teaterstykker var Dario Fo en viktig og retningskapende inspirator for politisk likesinnede teaterfolk med interessere for politisk teater.
I 1997 mottok han Nobelprisen i litteratur.