| Octavio Paz | |||
|---|---|---|---|
| Født | 31. mars 1914 Mixcoac | ||
| Død | 19. apr. 1998 Mexico by | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker, sangtekstforfatter, diplomat, filosof, oversetter, essayist, skribent, politiker, universitetslærer, litteraturkritiker, librettist | ||
| Embete | |||
| Utdannet ved | University of California, Berkeley Colegio Williams Universidad Nacional Autónoma de México | ||
| Ektefelle(r) | Elena Garro (1937–1959) Marie José Tramini (1964–1998) | ||
| Far | Octavio Paz Solórzano | ||
| Barn | Helena Paz Garro | ||
| Nasjonalitet | Mexico Den andre spanske republikken | ||
| Gravlagt | San Ildefonso College | ||
| Medlem av |
| ||
| Utmerkelser | 15 oppføringer
Nobelprisen i litteratur (1990)
Guggenheim-stipendiet (1943) Cervantes-prisen (1981) Xavier Villaurrutia-prisen (1964) Nasjonalprisen for vitenskap og kunst (1945; arbeidsområde: litteratur) Neustadtprisen (1982) Fyrsten av Asturias' pris for kommunikasjon og humaniora (2003) De tyske bokhandlernes fredspris (1984; taler: Richard von Weizsäcker) Storkorset av Alfons X den klokes orden (1986) Storoffiser av Republikken Italias fortjenstorden (1991) Mariano de Cavia-prisen Jerusalem-prisen (1977) Storkors av Isabella den katolskes orden (1997) Premio Internacional Menéndez Pelayo (1987) Alfonso Reyes International Prize (1985) | ||
Octavio Paz (1914–1998) var en meksikansk forfatter, poet og diplomat. Han ble tildelt nobelprisen i litteratur i 1990.
Paz ble født i Mexico by under den meksikanske revolusjonen og fikk bare en kort utdannelse. Han begynte å publisere dikt, og startet sitt første litterære tidsskrift, allerede som 17-åring i 1931. I årene som fulgte, kombinerte han litterært arbeid og politisk aktivisme, og under utenlandsopphold kom han i kontakt med diktere som William Carlos Williams og André Breton. I 1937–1938 oppholdt han seg i Spania, og han kjempet mot Franco i den spanske borgerkrigen. Fra 1946 arbeidet han som diplomat i Europa, USA og til slutt India. Han gikk av som ambassadør i India i 1968. Dette var i protest mot Tlatelolco-massakeren, hvor myndighetene angrep studenter som demonstrerte i Mexico by. Fra 1968 arbeidet han som lærer og foredragsholder, og i tiårene som fulgte som tidsskriftredaktør og skribent.
Octavio Paz var en uttalt demokratiforkjemper. I et intervju fra 1992 uttalte han: "[...]det demokratiske systemet, til tross for sine store mangler og sin urettferdighet, er bedre enn venstre- eller høyresidens diktaturer." I denne perioden var han sterkt kritisk til revolusjonære bevegelser og møtte motstand blant andre latinamerikanske intellektuelle.
Paz fikk sitt store litterære gjennombrudd i 1950-årene, og han ble særlig kjent for essaysamlingen Ensomhetens labyrint (1950). Der er hovedtemaene meksikansk historie, identitet og isolasjon. Han så på lyrikken som en måte å motvirke fremmedgjøring og finne tilbake til menneskelige verdier. I det kjente diktet "Piedra de sol" (1957) viser tittelens betydning "Solsteinen" til den aztekiske steinen hvor deres kalender er hugget i relieff. Diktet henter formen sin fra kalenderens sirkulære tidsforståelse. Som dikter hentet han inspirasjon fra, og noen ganger flettet han sammen, kulturer og litterære retninger som sto i motsetning til hverandre: Førkolumbisk kultur og spansk kolonialisme, surrealisme, orientalisme og filosofi.