| Herbert Samuel | |||
|---|---|---|---|
| Født | 6. nov. 1870 Liverpool | ||
| Død | 5. feb. 1963 London | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, diplomat, statistiker, filosof | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | University College School Balliol College | ||
| Ektefelle(r) | Beatrice Miriam Franklin (1897–1959; avslutningsårsak: ektefelles død) | ||
| Far | Edwin Louis Samuel | ||
| Mor | Clara Yates | ||
| Søsken | Stuart Samuel | ||
| Barn | Edwin Samuel, 2. vicomte Samuel Nancy Adelaide Samuel Philip Ellis Herbert Samuel Godfrey Herbert Samuel | ||
| Parti | Det liberale parti | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia | ||
| Gravlagt | London | ||
| Medlem av | Royal Statistical Society | ||
| Utmerkelser | Storkorsridder av Order of the British Empire (1920) Storkorsridder av Order of the Bath (1926) Order of Merit | ||
Herbert Louis Samuel, 1. vicomte Samuel, (født 6. november 1870 i Liverpool, død 5. februar 1963 i London) var en britisk liberal politiker og diplomat.
Samuel vokste opp i London og studerte ved Balliol College i Oxford. Han fikk en jødisk religiøs oppdragelse, men i studietiden utviklet han en ateistisk overbevisning, selv om han forble et medlem av det jødiske trossamfunnet. Han begynte å engasjere seg for liberal politikk i attenårsalderen.
I 1906 ble han innvalgt i Underhuset. Han ble utnevnt til medlem av Herbert Asquiths regjering i 1909, først som kansler i hertugdømmet Lancaster (25. juni 1909–14. februar 1910), deretter postminister (14. februar 1910–11. februar 1914) og innenriksminister (12. januar–7. desember 1916).
I 1915 foreslo han å opprette et britisk protektorat i Palestina.
Da det liberale partiet ble splittet i to fraksjoner rundt henholdsvis Asquith og Lloyd George, stilte Samuel seg på Asquiths side, og forlot regjeringen etter at Lloyd George ble statsminister.
Etter at britene i 1917 hadde erobret Palestina fra Det osmanske rike ble Samuel, som året etter mistet setet i Underhuset, en mulig kandidat til posten som britenes representant i Palestina. I 1920 ble han utnevnt til høykommissær for Palestinamandatet.
Som høykommissær var han opptatt av å opptre nøytralt, og forsøkte å megle mellom jøder og arabere. Han vanskeliggjorde også jødisk innvandring til Palestina og forsøkte å oppnå den arabiske befolkningens tillit.
Samuel vendte tilbake til Storbritannia i 1925. Der ledet han en kommisjon om problemer i gruveindustrien. Samuelkommisjonens rapport anbefalte bl.a. at regjeringens subsidiering skulle stanse, og at lønningene for gruvearbeidere skulle reduseres. Denne rapporten var en av de viktigste faktorene som ledet til den britiske generalstreiken i 1926.
Etter valget i 1926 ble Herbert Samuel gjeninnvalgt i Underhuset. To år senere ble han leder for det liberale partiet, og innenriksminister i Ramsay MacDonalds regjering. I 1932 trakk han det liberale partiet ut av regjeringen. Han fortsatte som partileder frem til han mistet setet i Underhuset i 1935.
I 1937 ble han adlet som Viscount Samuel (vicomte Samuel), og var formann for den liberale fraksjonen i Overhuset 1944–1955.