Hessematrisen

En hessematrise er en kvadratisk matrise bestående av andreordens partiellderiverte til en skalarfunksjon, eller skalarfelt. Den beskriver den lokale krumningen til en funksjon av flere variable. Hessematrisen ble utviklet på 1800-tallet av den tyske matematikeren  Ludwig Otto Hesse og ble senere oppkalt etter ham. Hesse brukte opprinnelig begrepet «funksjonsdeterminanter».

Konkret, anta  f : ℝn → ℝ er en funksjon som tar inn en vektor x ∈ ℝn og gir ut en skalar f(x) ∈ ℝ. Hvis alle andrepartiellderiverte til f eksisterer og er kontinuerlige på funksjonens definisjonsmengde, er hessematrisen H til f en kvadratisk n×n-matrise, vanligvis definert som følgende:

𝐇=[∂2f∂x12∂2f∂x1∂x2⋯∂2f∂x1∂xn∂2f∂x2∂x1∂2f∂x22⋯∂2f∂x2∂xn⋮⋮⋱⋮∂2f∂xn∂x1∂2f∂xn∂x2⋯∂2f∂xn2].

eller, komponent-vis:

𝐇i,j=∂2f∂xi∂xj.

Determinanten til den overstående matrisen blir omtalt som hessedeterminanten.

Hessematrisen kan anses som beslektet med jacobimatrisen ved at H(f)(x) = J(∇f)(x).

Kryssede deriverte og symmetri av hessematrisen

De kryssede partiellderiverte til f er elementene som ikke ligger på matrisens hoveddiagonal. Ved å anta at de er kontinuerlige, har rekkefølgen på derivasjonen ingen betydning («Likhet av kryssede partiellderiverte», også kjent som Clairauts teorem). For eksempel,

∂∂xi(∂f∂xj)=∂∂xj(∂f∂xi).

Formelt formulert: Hvis de andrepartiellderiverte til f alle er kontinuerlige i en omegn D, er hessematrisen til f en symmetrisk matrise i D.

Kritiske punkter

Hvis gradienten (vektoren med partiellderiverte) av en funksjon f er null i et punkt x, har f et kritisk punkt (også kalt et stasjonært punkt) i x. Determinanten til hessematrisen i x kalles da hessediskriminanten. Hvis determinanten er null, kalles x et degenerert kritisk punkt for f. Ellers er det ikke-degenerert.

Hessematrisen spiller en viktig rolle i morseteori fordi dens nullrom og egenverdier muliggjør klassifisering av de kritiske punktene.

Andrederiverttesten

Hessematrisen til en konveks funksjon er semi-positivt bestemt. Denne egenskapen gjør det mulig å teste om hvorvidt et kritisk punkt x er et lokalt maksimum eller et lokalt minimum.

Hvis hessematrisen er positivt bestemt i x, har f et lokalt minimum i x.  Hvis hessematrisen er negativt bestemt i x, har f et lokalt maksimum i x. Hvis hessematrisen har både positive og negative egenverdier (verken positivt eller negativt bestemt, og determinanten er ulik null), er x et sadelpunkt for f. Ellers (når hessedeterminanten er lik null) gir testen ingen konklusjon. Det betyr at i et lokalt minimum er hessematrisen semi-positivt bestemt, mens den i et lokalt minimum er semi-negativt bestemt. Legg merke til at for semi-positvt bestemte og semi-negativt bestemte hessematriser gir andrederiverttesten ingen konklusjoner (selv om det kan avgjøres om f er henholdsvis konveks eller konkav). Mer kan imidlertid sies ved hjelp av Morseteori.

Andrederiverttesten for funksjoner av én eller to variable er enkel.