En hessematrise er en kvadratisk matrise bestående av andreordens partiellderiverte til en skalarfunksjon, eller skalarfelt. Den beskriver den lokale krumningen til en funksjon av flere variable. Hessematrisen ble utviklet på 1800-tallet av den tyske matematikeren Ludwig Otto Hesse og ble senere oppkalt etter ham. Hesse brukte opprinnelig begrepet «funksjonsdeterminanter».
Konkret, anta f : ℝn → ℝ er en funksjon som tar inn en vektor x ∈ ℝn og gir ut en skalar f(x) ∈ ℝ. Hvis alle andrepartiellderiverte til f eksisterer og er kontinuerlige på funksjonens definisjonsmengde, er hessematrisen H til f en kvadratisk n×n-matrise, vanligvis definert som følgende:
eller, komponent-vis:
Determinanten til den overstående matrisen blir omtalt som hessedeterminanten.
Hessematrisen kan anses som beslektet med jacobimatrisen ved at H(f)(x) = J(∇f)(x).
De kryssede partiellderiverte til f er elementene som ikke ligger på matrisens hoveddiagonal. Ved å anta at de er kontinuerlige, har rekkefølgen på derivasjonen ingen betydning («Likhet av kryssede partiellderiverte», også kjent som Clairauts teorem). For eksempel,
Formelt formulert: Hvis de andrepartiellderiverte til f alle er kontinuerlige i en omegn D, er hessematrisen til f en symmetrisk matrise i D.
Hvis gradienten (vektoren med partiellderiverte) av en funksjon f er null i et punkt x, har f et kritisk punkt (også kalt et stasjonært punkt) i x. Determinanten til hessematrisen i x kalles da hessediskriminanten. Hvis determinanten er null, kalles x et degenerert kritisk punkt for f. Ellers er det ikke-degenerert.
Hessematrisen spiller en viktig rolle i morseteori fordi dens nullrom og egenverdier muliggjør klassifisering av de kritiske punktene.
Hessematrisen til en konveks funksjon er semi-positivt bestemt. Denne egenskapen gjør det mulig å teste om hvorvidt et kritisk punkt x er et lokalt maksimum eller et lokalt minimum.
Hvis hessematrisen er positivt bestemt i x, har f et lokalt minimum i x. Hvis hessematrisen er negativt bestemt i x, har f et lokalt maksimum i x. Hvis hessematrisen har både positive og negative egenverdier (verken positivt eller negativt bestemt, og determinanten er ulik null), er x et sadelpunkt for f. Ellers (når hessedeterminanten er lik null) gir testen ingen konklusjon. Det betyr at i et lokalt minimum er hessematrisen semi-positivt bestemt, mens den i et lokalt minimum er semi-negativt bestemt. Legg merke til at for semi-positvt bestemte og semi-negativt bestemte hessematriser gir andrederiverttesten ingen konklusjoner (selv om det kan avgjøres om f er henholdsvis konveks eller konkav). Mer kan imidlertid sies ved hjelp av Morseteori.
Andrederiverttesten for funksjoner av én eller to variable er enkel.