| Hesteantilope | |||
|---|---|---|---|
Sørlig hesteantilope, H. e. equinus
| |||
| Nomenklatur | |||
| Hippotragus equinus (E. Geoffroy, 1803) | |||
| Synonymi | |||
| Antilope equina E. Geoffroy, 1803 | |||
| Populærnavn | |||
| hesteantilope | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Pattedyr | ||
| Orden | Klovdyr | ||
| Familie | Kvegfamilien | ||
| Tribus | Hesteantiloper | ||
| Slekt | Hippotragus | ||
| Økologi | |||
| Habitat | terrestrisk, savanne med spredte trær, opp til 2 000 moh. | ||
| Utbredelse | Afrika sør for Sahara | ||
| | |||
| Inndelt i | |||
| |||
Hesteantilope (Hippotragus equinus) er en storvokst art i gruppen hesteantiloper (Hippotragini) og inngår der i slekten Hippotragus, som blant annet også omfatter sabelantilope (H. niger) og den nå utdøde blåbukken (H. leucophaeus). Arten har karakteristiske ansiktsmarkeringer og bærer lange bakovervendte sabelformede horn.

Det er blitt beskrevet inntil seks underarter, men kun to av disse anerkjennes.
All utbredelse sør for Sahel utgjøres av nominatformen, H. e. equinus, hvor også beskrivelsene langheldi og cottoni inngår. For den vestlige underarten, H. e. koba, inngår også de to beskrivelsene charicus og bakeri.
Hesteantilope er et stort og imponerende dyr, som kan veie opp mot 300 kg og ha en skulderhøyde på opp mot 160 cm. Hunnene blir noe mindre enn bukkene. Begge kjønn har en lys brunaktig til blakk farge og kontrastfulle ansiktsmarkeringer. De sabelformede hornene, som kan måle opp mot 100 cm hos hannene, er også en viktig forsvarsmekanisme mot rovdyr.
Nominatformen har i snitt noe kortere kroppslengde enn koba, men en mer kraftfull nakke og litt større skulderhøyde (150 mot 160 cm). Vekten blir derfor stort sett den sammen mellom de to underartene. Den vestlige underarten (koba) skiller seg dessuten gjennom å ha større ører enn den sørlige nominatformen.
Inndelingen følger i hovedsak Bovids of the World, men med enkelte nyere justeringer. Beskrivelser i parentes er kun forklarende.