| Honoratus Halling | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 14. nov. 1819 Nord-Odal | ||
| Død | 9. apr. 1886 (66 år) Ljan | ||
| Beskjeftigelse | Redaktør, luthersk prest, prest, skribent | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Barn | Sigurd Halling | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Honoratus Halling (også feilaktig skrevet Honoratius Halling, født 1819 i Nord-Odal, død 1886) var en norsk sokneprest, forfatter og redaktør. Han ble student i 1839, avla teologisk embetseksamen i 1843 og hadde fra 1843 forskjellige prestestillinger. Han var sokneprest i Lom i Gudbrandsdalen fra 1864 og fram til 1875 før han inntok samme stilling i Østre Aker 1875–1885. I 1858 ble han Hortens første ordfører, men valgte å fratre etter et år. Prost Hallings vei i Oslo er oppkalt etter ham.
På 1850-tallet viet Halling seg til å spre opplysning blant arbeiderbefolkningen i Christiania, som var sterkt opprørt av Marcus Thrane. I denne hensikt stiftet han Samfundet på Enerhaugen (Norges første arbeidersamfunn) og Spareskillingsbanken, samt arbeidet for avholdssaken. I noen år redigerte han Søndagsblad for Menigmand, og fra 1848 til 1855 redigerte han For Fattig og Riig som etter hvert ble organ for Det norske lutherske indremisjonsselskap. Bladet gikk inn i 2001, og ble erstattet av Agenda 3:16.
Halling giftet seg i 1844 i Mandal med Fredrikke Petrine Christiansdotter Weyergang (1820–1860). Andre gangen giftet han seg med Marie Henrikke Bomhoff (1837–1907).