- For et norsk talkshow som gikk på NRK Fjernsynet i 1990 med samme navn, se Hotell (TV-program)
Et hotell (fra fransk hôtel, av latin hospitalis og av middelalderlatin hospitale, «herberge»; «fattighus»; «kloster») er et losjihus som tilbyr overnatning for en periode og mot betaling. Mindre hotell ble ofte kalt et gjestgiveri. Et rimelig losji kalles «pensjonat» eller «herberge», mens et hotell med bilister som målgruppe kalles «motell» (sammensatt av «motor» og «hotell»). Hoteller for ski- og fjellturister heter i Norge et «høyfjellshotell».
Før 1936 kunne i praksis hvem som helst kalle overnattingsstedet sitt for et hotell, selv om virksomheten etter fremmedloven av 4. mai 1901 nr 1 måtte meldes til politiet. Beverterloven av 2. april 1917 innførte bevillingsplikt for den som ville drive herberge eller bevertningssted i en kommune. Men med den nye hotelloven som trådte i kraft 1. januar 1936, kom det strenge, objektive krav til hva som skulle til av bygningsmasse, fasiliteter og utstyr for å kunne registrere seg som hotell. Bestyreren måtte ha hotellfagbrev fra departementet, og for å kalle seg «turisthotell» og «høyfjellshotell» trengtes også departementets godkjennelse.
Hoteller benyttes av turister og personer på forretningsreise, og noen tilbyr konferansefasiliteter. Et hotellrom er møblert med seng, skap og en vaskeservant, mens nyere hoteller har rom med eget bad (en suite). Ellers kan det være skrivebord, telefon, vannkoker, vekkerklokke, TV og internettforbindelse. Noen hotellrom har minibar med drikkevarer det betales for ved avreise, eller et lite kjøleskap. Enkelte hoteller tilbyr restaurant, svømmebasseng og barnepass.
Verdens eldste hotell er Nishiyama Onsen Keiunkan i Yamanashi, Japan, som åpnet i år 705, i det andre året av Keiun-æraen som ga hotellet navnet «Keiunkan». Hotellet har vært en familiebedrift i 1 300 år. Verdens nesteldste hotell, Hoshi Ryokan, åpnet 13 år senere, også i Japan.
I Norge ble hotelldrift emne i stortingsmelding i november 1974, der myndighetene varslet om at norske hoteller fikk omstille seg, og fastslo at hotellenes eksistensberettigelse fremover skulle begrense seg til å dekke nordmenns rekreasjonsbehov, ettersom «valutainntekter fra turisme ikke lenger er særlig interessante».