Det er kjent for å ha huset en rekke kjente musikere, forfattere, filmskapere samt kunstnere i verden. Det tolv etasjer høye bygget ble oppført i 1883 og åpnet som New Yorks første leilighetskooperativ i 1884. Frem til 1899 var det den høyeste bygningen i New York. På den tiden lå bygningen i byens teaterstrøk. Da det ble nedgangstider, og teatrene flyttet, gikk borettslagetkonkurs og ble omgjort til hotell i 1905. Fra 1946 har Hotel Chelsea blitt drevet av tre generasjoner av familien Bard.
I juli 2008 ble 72-åringen Stanley Bard skiftet ut av styret. Han hadde da drevet hotellet fra 1955, da han tok over etter sin far. Styret ansatte i stedet forhenværende Paramount Hotel-sjef Andrew Tiley til å lede moderniseringen av Hotel Chelsea.
Den dypt savnede Stanley Bard døde i september 2021.
Hotellet på 1960 og 1970-tallet
Ved midten av 1960-tallet begynte hotellet å tiltrekke seg kunstnere som Andy Warhols, samt rockemusikere (som ikke fikk lov til å være på mange av de andre hotellene). New York City Landmarks Preservation Commission (LPC) utpekte Hotel Chelsea som et bylandemerke i mars 1966, til tross for motstand fra et lokalt planutvalg som kalte Chelsea en «lurvete institusjon». Hotellet forfalt veldig på den tiden. Hotellet, som ble anerkjent for både arkitektonisk og historisk betydning, ble dermed et av byens første offisielle landemerker. Senere samme år bestemte Bard seg for å pusse opp lobbyen etter at Warhols film Chelsea Girls trakk oppmerksomhet til hotellet. I tillegg til Warhol bodde også flere av Warhol superstars på hotellet.
Populariteten til filmen Chelsea Girls, sammen med albumet Blonde on Blonde skrevet av Chelsea Hotel-beboeren Bob Dylan, tiltrakk mange håpefulle kunstnere og skuespillere til hotellet på slutten av 1960-tallet, til tross for hotellets forfalne tilstand og tilstedeværelsen av skadedyr og insekter. Omtrent halvparten av rommene var okkupert av fastboende tidlig på 1970-tallet. Tidlig på 1970-tallet var flere beboerne ute av stand til å betale husleie på grunn av en generell økonomisk nedgang, og Bard ble tvunget til å kaste ut noen beboere for å redusere utgiftene.
Arthur Miller hevdet at 1960-tallet «snublet inn i Chelsea med unge, blodsprengte øyne», hotellet var moteriktig lurvete. «Du måtte være en sertifisert dealer for å få jobb som pikkolo», hevdet Rolling StonesKeith Richards, en hyppig gjest. Jimi Hendrix ble forvekslet med pikkolo av en gammel dame under et opphold på hotellet. Her var det sex, drugs and rock'n roll. Jobriath bodde der og Patti Smith bodde også der en stund, en gang hun satt med utstoppet svart kråke hun hadde kjøpt, kom Salvador Dali inn i en svart og rød kappe, la hånden på hodet hennes og sa: «Du er som en kråke, en gotisk kråke».
En lang rekke forfattere hadde bodd eller bodde på Hotel Chelsea på denne tiden, inkludert Jack Kerouac, Allen Ginsberg, William S. Burroughs, og flere andre som Arthur Miller som bodde der i seks år. Charles Bukowski bodde der kortere perioder, han skrev om hotellet i brev og notater, og beskrev det som et «kaotisk paradis». Jean-Paul Sartre og Simone de Beauvoir bodde der under reiser til New York, de beskrev hotellet som «et sted fullt av kunstnerisk energi». Dylan Thomas døde der i 1953.
Hotellet var i forfall på midten av 1970-tallet, med graffiti veggene og kakerlakk angrep. Det var vanlig å se narkotikabrukere på toalettene og narkotikalangere i gangene, og et bordell opererte også åpent inne på hotellet. Selvdrap blant beboerne var hyppige, i likhet med ran og branner. Ranere holdt flere beboere som gisler i et ran i 1974, og Chelsea ble skadet i en brann i 1978 hvor en beboer omkom. Nancy Spungens død av et knivstikk på hotellet i 1978, og kjæresten hennes, Sid Vicious, som ble siktet for drapet døde av overdose før saken kom for retten. Dette brakte ytterligere negativ oppmerksomhet til hotellet. Likevel forble Chelseas rykte som et fristed for kunstnere og forfattere intakt. Selv om det var hyppige bemerkninger om den «direkte uhyggelige» atmosfæren, ble mange beboere værende til tross for forfallet i både hotellet og det omkringliggende nabolaget. Bard avfeide bekymringene ved å si at enhver større forbrytelse på hotellet ble dekket av media på grunn av Chelseas bohemske natur. Ifølge Laurie Johnston fra The New York Times hadde hotellet «noe glitrende, glamorøse blant rockemusikere og lignende typer, men for enkelte eldre mer konservative folk kan det virke litt skremmende». Hotellet ble oppført i National Register of Historic Places i 1977.
Spøkelseshistorier
Chelsea Hotel er et av de mest kjente stedene for spøkelseshistorier i USA. Gjennom årene har hotellbeboere rapportert å ha sett spøkelser og opplevd ulike paranormale fenomener i hotellets korridorer. Sannhetsgehalten i historiene har aldri blitt bekreftet, men hotellet tiltrekker seg hvert år kunder som er interessert i paranormale fenomener og spøkelsesjegere.
Sanger inspirert av hotellet
Et tilfeldig møte mellom Janis Joplin og Leonard Cohen og en natt på hotellet resulterte i Cohens sang «Chelsea Hotel #2», fra albumet New Skin for the Old Ceremony, hvor en linje i teksten sier "Du fortalte meg at du foretrakk kjekke menn, men for meg ville du gjøre et unntak", men det er kanskje linjen i sangen om oralsex som er mest kjent. Bob Dylan skrev sangene «Sad-Eyed Lady of the Lowlands» og «Visions of Johanna» mens han bodde på hotellet sammen med Sara Lownds. Bob Dylan synger i sangen «Sara» fra albumet Desire om hvordan han holdt seg oppe i flere netter og skrev sangen «Sad-Eyed Lady of the Lowlands». «Fire of Unknown Origin» ble skrevet av Patti Smith mens hun bodde der. Ryan Ross skrev sangen «708» som sies å handle om rom 708 på hotellet, hvor han visstnok hadde en affære.
Nico ga ut sangen «Chelsea Girls», skrevet av Lou Reed og Sterling Morrison, som handler om livet rundt hotellet og Warhol-miljøet, inspirert av Warhols film Chelsea Girls. På albumet Songs for Survivors av Graham Nash er «The Chelsea Hotel» som er inspirert av hotellet. Andre låter som er inspirert av miljøet på hotellet er «Chelsea Hotel» med Dan Bern, «Third Week In The Chelsea» med Jefferson Airplane og «Chelsea Hotel ’78» med Alejandro Escovedo som handler om hendelser og stemning på hotellet. «Chelsea Hotel» med Jesse Jo Stark er en nyere sang inspirert av hotellet, hvor hun synger om romantisk lengsel, spøkelser fra fortiden og den mytiske auraen rundt Hotel Chelsea.
2023: Danny Garcias dokumentar Ghosts of Chelsea Hotel and Other Rock N Roll Stories
2003: The Libertines innspilte store deler av Babyshambles på Hotel Chelsea. Vokalist Pete Doherty forærte senere i hotellets lobby de førti ferdiginnspilte sangene til en fan som skulle legge dem ut på nett til gratis nedlasting.
2002: Pie in the Sky: Brigid Berlin-historien. Dokumentaren følger livet til Brigid Berlin, en av Andy Warhols mest sentrale superstars.
2001: Hotel Chelsea ble anvendt som opptakssted for Ethan HawkesfilmChelsea Walls.
1978: Sid Vicious' kjæreste, Nancy Spungen, ble funnet knivstukket til døde på rom 100. Rommet er nå nr 103, men ifølge resepsjonisten stopper heisen hver halloween i first floor (= 2.etasje), uansett hvilken etasje man trykker på.
