Hydrogensprøhet er et fenomen som opptrer i metaller når de utsettes for hydrogen og mekanisk spenning. Hydrogenatomer diffunderer inn i materialet og forvandles til hydrogenmolekyler i korngrensene. Mikroporer skapes ved defekter i materialets strukturer (f.eks. slaggrester o.a.). Med tiden vokser mikroporene (sprekkdannelse) på grunn av spenninger (enten siden produksjon eller pålagt spenning) noe som kan resultere i sprøhetsbrudd
Hydrogensprøhet kalles iblant feilaktig korrosjon men er egentlig ett sprøhetsbrudd. Hydrogen kan derimot skapes igjennom korrosionsprosesser noe som siden leder til hydrogensprøhet. Hydrogen kan også skapes med elektrolytisk overflatebehandling samt også ha kommet med siden smeltning.
Austenittisk, ferrittisk og martensittisk stål samt nikkelbaserte legeringer og titanlegeringer er ekstra følsome for hydrogen. Andre metaller som aluminium er også følsomme for hydrogensprøhet. Når det gjelder aluminium kan hydrogensprøhet bremses igjennom å legere det med kobber. Kobberet legger seg i korngrensene, noe man utgår fra er grunnen til den forsinka reaksjonen. Hydrogensprøhet akselereres av øket temperatur og liten spenning.