| hyperSPARC | |||
|---|---|---|---|
| Mikroprosessor | |||
| To MBus slotter, den ene med en hyperSPARC | |||
| Produsert | 18. januar 1993–1996 | ||
| Produsent | Ross Technology | ||
| Klokkefrekvens | 40, 55, 60, 72, 80, 90, 100, 110, 125, 133, 150, 166, 180 og 200 MHz | ||
| Kjerne | SPARC versjon 8 | ||
hyperSPARC (kodenavn: «Pinnacle» og «Colorado») er en tidligere 32-biter RISC mikroprosessor og en implementasjon av spesifikasjonen SPARC versjon 8. Mikroprosessoren ble gjort kjent i mai 1992. Den 18. januar 1993 ble den lansert av det amerikanske IT-selskapet Ross Technology, mens produksjonen ble foretatt av halvlederfabrikanten Cypress Semiconductor.
Arkitekten bak hyperSPARC var Raju Vegesna. I likhet med SuperSPARC (1992) og SuperSPARC II (1994) fra Sun Microsystems, var hyperSPARC en toveis superskalær mikroprosessor som kunne utføre to instruksjoner per klokkepuls. hyperSPARC ble imidlertid produsert i langt høyere klokkefrekvenser. I november 1994 valgte Sun Microsystems å inkludere hyperSPARC i sine egne arbeidsstasjoner SPARCstation 20.
Flere tunge aktører i markedet benyttet hyperSPARC. I februar 1995 lanserte Integrix Inc. arbeidsstasjonene SWS 20 og SWS 20E – kloner av SPARCstation 20 som benyttet hyperSPARC. Den 19. september 1995 lanserte Tatung Science & Technology Inc., et datterselskap av Taiwan-baserte Tatung Company, tre avarter av arbeidsstasjonen SuperCOMPstation 20 som var basert på hyperSPARC.
Da Fujitsu kjøpte opp Ross Technology den 12. mai 1993, ble hyperSPARC betraktet som viktigere for Fujitsu enn mikroprosessorene SPARC64, som ble utviklet av HAL Computer Systems. I juni 1988 ble Ross Technology nedlagt, og SPARC64 ble Fujitsu's nye flaggskip.
| Lansert | Klokkefrekvens | MBus | CMOS-prosess | Nivå 1 I-cache | Nivå 2 D-Cache |
|---|---|---|---|---|---|
| Ikke lansert1) | 40 MHz | 40 MHz | 0,50 µm | 8 KB | 256 KB |
| 18. januar 1993 | 55 MHz | 40 MHz | 0,50 µm | 8 KB | 256 KB |
| 18. januar 1993 | 60 MHz | 40 MHz | 0,50 µm | 8 KB | 256 KB |
| 22. april 1994 | 66 MHz | 50 MHz | 0,50 µm | 8 KB | 256 KB |
| 18. august 1994 | 72 MHz | 50 MHz | 0,50 µm | 8 KB | 256 KB |
| 8. august 1994 | 80 MHz | 50 MHz | 0,50 µm | 8 KB | 256 KB |
1) En intern prototype og demomodell med betegnelsen HMx1S-256. Den ble sannsynligvis brukt på en SPARCserver 630 for å debugge hurtigminne-kontrolleren RT625A og den opprinnelige Ross OBP firmware. Modulene var omtrent dobbelt så lange som de senere standard MBus-modulene. I 2001 var det bare en enkelt modul igjen som var bevart.
| Lansert | Klokkefrekvens | MBus | CMOS-prosess | Nivå 1 I-cache | Nivå 2 D-Cache |
|---|---|---|---|---|---|
| 17. oktober 1994 | 90 MHz | 50 MHz | 0,50 µm | 8 KB | 256 KB |
| 8. november 1994 | 100 MHz | 50 MHz | 0,50 µm | 8 KB | 256 KB |
| Juli 1994 | 110 MHz | 50 MHz | 0,50 µm | 8 KB | 256 KB |
| 110 MHz | 60 MHz | 0,50 µm | 8 KB | 1024 KB | |
| 26. juli 1995 | 125 MHz | 50 MHz | 0,40 µm | 8 KB | 256 KB |
| 150 MHz | 50 MHz | 8 KB | 256 KB |
| Lansert | Klokkefrekvens | MBus | CMOS-prosess | Nivå 1 I-cache | Nivå 2 D Cache |
|---|---|---|---|---|---|
| 110 MHz | 8 KB | ||||
| 125 MHz | 50 MHZ | 8 KB | 512 KB | ||
| 125 MHz | 66 MHZ | 8 KB | 512 KB | ||
| 125 MHz | 50 MHz | 8 KB | 1024 KB | ||
| 125 MHz | 66 MHz | 8 KB | 1024 KB | ||
| 11. januar 1996 | 133 MHz | 66 MHz | 0,40 µm | 8 KB | 512 KB |
| 142 MHz | 66 MHz | 8 KB | 256 KB | ||
| 142 MHz | 50 MHz | 8 KB | 512 KB | ||
| 142 MHz | 66 MHz | 8 KB | 512 KB | ||
| 142 MHz | 50 MHz | 8 KB | 1024 KB | ||
| 142 MHz | 66 MHz | 8 KB | 1024 KB | ||
| 150 MHz | 50 MHz | 0,35 µm | 8 KB | 512 KB | |
| 150 MHz | 66 MHz | 0,35 µm | 8 KB | 512 KB | |
| 166 MHz | 50 MHz | 0,35 µm | 8 KB | 512 KB | |
| 166 MHz | 66 MHz | 0,35 µm | 8 KB | 512 KB |
Dette var 4. generasjon hyperSPARC. Den hadde to stk nivå 1 hurtigminner, 16 Kb for instruksjoner og 16 Kb for data. Den samlede størrelsen var dermed 32 Kb – fire ganger mer enn 8 Kb i tidligere generasjoner.
Mikroprosessoren kom i to hastigheter på henholdsvis 180 og 200 MHz. Nivå-2 hurtigminne var enten 512 Kb eller 1024 Kb og var løst tilkoblet mikroprosessoren; det var ikke integrert. Det kjørte likeledes i bare halv hastighet mot mikroprosessoren – 90 MHz i utgaven på 100 MHz og 100 MHz i utgaven på 200 MHz. Den samme arkitekturen ble valgt omtrent samtidig av Intel i sine x86-mikroprosessorer: I Intel Pentium Pro (1995) var nivå-2 hurtigminne løst tilkoblet, og i Pentium II (1997) kjørte det med halv hastighet.
hyperSPARC ble også lansert i to ulike hastigheter mot MBus, på henholdsvis 50 og 66 MHz. Denne bussen sørget for kommunikasjon mellom mikroprosessoren og datamaskinens hovedminne. Med to ulike MBus-hastigheter, to ulike hastigheter på mikroprosessoren og to ulike størrelser på nivå-2 hurtigminne, oppstod det totalt åtte modeller.
Ross Technology Inc. kunngjorde den nye generasjonen hyperSPARC den 24. august 1995. Mikroprosessorene gikk i produksjon seks uker etterpå. 180 MHz modulene viste seg etterhvert å ha en bug i PLL-logikken som i visse systemer ga feil under kommunikasjon med en MBus på 50 og 66 MHz. Resultatet var at Ross Technology måtte lansere nye 180 MHz moduler som kjørte i bare 40 MHz mot MBus. Og slik oppstod det ni avarter av 4. generasjon hyperSPARC.
Selskapet Bridgepoint, som i 1998 kjøpte Ross Technology, lanserte nye 180 MHz moduler, som fungerte bra i systemer med 50 Mhz MBus.
| Lansert | Klokkefrekvens | MBus | CMOS-prosess | Nivå 1 I-cache | Nivå 1 D-cache | Nivå 2 Cache |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 10. desember 1996 | 180 MHz | 40 MHz | 0,35 µm | 16 KB | 16 KB | 512 KB |
| 24. august 1995 |
50 MHz | |||||
| 66 MHz | ||||||
| 24. august 1995 |
180 MHz | 50 MHz | 0,35 µm | 16 KB | 16 KB | 1024 KB |
| 66 MHz | ||||||
| 24. august 1995 |
200 MHz | 50 MHz | 0,35 µm | 16 KB | 16 KB | 512 KB |
| 66 MHz | ||||||
| 24. august 1995 | 200 MHz | 50 MHz | 0,35 µm | 16 KB | 16 KB | 1024 KB |
| 66 MHz |