Industri- og Næringspartiet (INP) er et politisk parti i Norge som ble stiftet på Vemork på Rjukan den 29. februar 2020. Det beskriver seg selv som sentrumsorientert. Partiets ungdomsorganisasjon er Industri- og Næringspartiet Ungdom (INPU).
Partiet samlet de nødvendige 5 000 underskriftene fra stemmeberettigede nordmenn og ble registrert som nasjonalt politisk parti av Brønnøysundregistrene 6. mai 2020.
I oktober 2022 hadde partiet 7 000 medlemmer, og i august 2023 hadde medlemstallet passert 11 600.
Program og ideologi
Partiet plasserer seg selv i det politiske sentrum og lener seg mot høyre i skatte- og avgiftspolitikken og i industri- og næringspolitikken.
INP har pragmatisme og konsekvenspolitikk som sin uttalte ideologi, med verdier fra både høyre- og venstresiden i det politiske landskapet. Partiet legger til grunn sine 12 kjerneverdier i sin politikkutvikling.
Partiet er motstander av norsk EU-medlemskap, EØS-avtalen, vindkraft og elektrifisering av sokkelen, og heller mot nasjonalkonservativt i sitt vedtatte partiprogram.
Det første partiprogrammet ble utarbeidet med utgangspunkt i forslag fra medlemmer av INPs Facebook-gruppe. Partiet het i utviklingsfasen kun «Industripartiet (IP)», men endret tidlig navn til dagens «Industri- og næringspartiet (INP)».
Da det nye partiet skulle presentere seg for den norske allmennheten, lanserte det slagordene «Stabilitet og forutsigbarhet» og «Utvikling, ikke avvikling». Det kunngjorde at INP blant annet ville arbeide for å hindre en begrensning av olje- og gassnæringen og for bedre rammevilkår for næringslivet generelt.
INPs slagord i Stortingsvalget 2025 er «Der Norge har sine gaver skal Norge ha sine oppgaver».
Splittelse og uro
I 2024 førte intern uro og konflikt i partiet til en splittelse. Partiets første leder og grunnlegger Owe Ingemann Waltherzøe, trakk seg på bakgrunn av konflikt innad i partiledelsen. Sammen med en liten gruppe lokallag og fylkesledere har de stiftet et nytt parti, «Det norske industriparti (DNI)».
I kommunestyre- og fylkestingsvalget 2023 stilte partiet lister i 138 kommuner. Partiet fikk en nasjonal oppslutning på 3,0%, og totalt 239 kommunestyrerepresentanter fordelt på 115 kommuner. Partiet fikk sin høyeste oppslutning i Vega kommune med 28,5% og ble der nest største parti, bak Arbeiderpartiet. Partiet ble største parti i Vanylven kommune, med 19,1% av stemmene.
I fylkestingsvalget fikk INP 4,3% av stemmene. Partiet hadde størst oppslutning i Telemark og Vestland, med henholdsvis 6,7% og 6,1% av stemmene.
INP ble målt til 3,5% oppslutning på landsbasis i VGs partibarometer 14. mars 2023, og ville fått to representanter på Stortinget.
INP ble i august 2023 målt over sperregrensen tre ganger. Partiet fikk 4,6% oppslutning på InFacts augustmåling, like før Norstat publiserte sitt partibarometer, der INP fikk 4,8%. Sentios måling er partiets hittil høyeste, på 5,1%.
Tallene i parentes er prosentvis oppslutning ved Stortingsvalget 2025. Partiene som ikke har prosenttall deltok enten ikke ved sist valg eller hadde mindre enn 0,1% oppslutning.