Centrum

Centrum
LandNorge
Leder(e)Frits Hansen
Grunnlagt1893
Nedlagt1903
ForgjengerVenstre
Fusjonert medHøyre
AvisEidsvold
IdeologiSosialkonservatisme agrarparti proteksjonisme Skandinavisme
Stortinget
4 / 169
(stortingsperioden 1895–1897)
Folkehøyskolelærer Frits Hansen var det østlandske Centrums ledende politiker.

Centrum var et politisk parti i Norge. Partiet ble dannet av utbrytere fra Venstre i februar 1893 og ble ofte sett på som en østlandsk avlegger av Moderate Venstre. Centrums kjerne var storbønder og deler av folkehøyskolebevegelsen. Centrums førende politiker var folkehøyskolelærer Frits Hansen i Gausdal, så tilhengerne av partiet ble gjerne kalt «gausdøler», en hentydning til «oftedølene» i Moderate Venstre.

Historiker Jostein Nerbøvik beskrev Centrums profil som «kristelig-ortodoks, sosial-konservativ, agrar-proteksjonistiske og agrar-nasjonalistisk». Kulturhistoriker Knut Aukrust oppsummerer Centrums program med at det «forsvarte konge og union og det puritanske og asketiske kristne, norske bondesamfunnet. Her lå en garanti mot de nedbrytende krefter som kom i kjølvannet av urbanisering, industrialisering og framveksten av en kjempende arbeiderklasse.»

Ved stortingsvalget i 1894 hadde Centrum et utstrakt valgsamarbeid med Høyre og fikk valgt fire representanter: Martin Gunnerud fra Buskerud amt, Johannes Andreas Henschien fra Nedenes amt, Gunder Anton Jahren fra Smaalenenes amt og Conrad Andersen fra Jarlsberg og Larviks amt. Det var mange steder uklare skiller mellom partiene med «konservative», «moderat-konservative» og «centrums- og moderate» foreninger. Senere søkte Centrum å oppløse fellesforeningene med Høyre og bli et mer selvstendig parti, men velgerne bodde spredt, og partiets midler var små. Et planlagt fellestyre for Centrum og Moderate Venstre for å kunne danne et landsomfattende parti, ble aldri noe av. Ved stortingsvalget i 1897 seiret det rene Venstre, Moderate Venstre mistet sin vippeposisjon, og Centrum falt helt ut. Etter 1900 gikk Moderate Venstre og Centrum opp i Høyre.

Centrums talerør var avisen Eidsvold, som utkom i Kristiania under redaksjon av Lars Havstad, Frits Hansen og senere Johannes Sundby (bror til Jon Sundby).

Referanser

  1. 1 2 3 Nerbøvik, Jostein (2000). «Grundtvigianisme som motkultur». Nasjonsbygging og modernisering. Tema med variasjonar. Artiklar og talar 1990–2000. Skrifter frå Ivar Aasen-instituttet. 8. Volda. s. 57. ISBN 82-7661-119-2.
  2. ↑ Seip, Jens Arup (1980). Dyd og nødvendighet. Høyres historie gjennom hundre år 1880–1980. Oslo: Gyldendal. s. 31. ISBN 82-05-12480-9.
  3. ↑ Kaartvedt, Alf (1984). Høyres historie, bd. 1: Drømmen om borgerlig samling, 1884–1918. Oslo: Cappelen. s. 123–127. ISBN 82-02-04990-3.
  4. ↑ Aukrust, Knut (2004). «Fra Dybbøl til trøbbel. Christopher Bruun som biografisk utfordring». Tidsskrift for kulturforskning. 3 (2): 40.
  5. ↑ Kaartvedt, Alf (1984). Høyres historie, bd. 1: Drømmen om borgerlig samling, 1884–1918. Oslo: Cappelen. s. 112–113, 123–127 og 143–148. ISBN 82-02-04990-3.
  6. ↑ Hovland, Edgar. «Ole Vollan». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 19. juli 2017.
  7. ↑ Vedi, Sten F. (1976). «De moderate partier». Nye politiske konstellasjoner mellom stortingsvalgene 1894 og 1897: Landmandsforbundet, pressgruppe eller politisk parti?. Trondheim: Tapir. s. 83–95. ISBN 82-519-0177-4.
  8. ↑ Høeg, Tom Arbo (red.) (1973). Norske aviser 1763–1969. En bibliografi. 1. Universitetsbiblioteket i Oslo. s. 120.
Autoritetsdata