| Frits Hansen | |||
|---|---|---|---|
| Født | Adam Frederik Christian Hansen 31. jan. 1841 Larvik | ||
| Død | 8. juni 1911 Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, redaktør, biograf, lærer, teolog, lærer | ||
| Utdannet ved | Det Kongelige Frederiks Universitet (1865; akademisk grad: cand.theol.) | ||
| Barn | Sigurd Fougner | ||
| Parti | Centrum | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Adam Frederik «Frits» Christian Hansen (født 31. januar 1841 i Larvik, død 8. juni 1911) var en norsk lærer og politiker.
Hansen ble student i 1858 og cand. theol. i 1865. Samme år ble han lærer i nordiske språk, litteratur og historie ved Krigsskolen. I studentårene var han en ivrig deltager i Det Norske Studentersamfund, hvor han også var formann. Dette var en brytningstid i Studentersamfundet, da Grundtvigs folkehøyskolebevegelse vant stor tilslutning. I 1872 sluttet Hansen ved Krigsskolen og ble folkehøyskolelærer, først ved Sagatun folkehøyskole og fra 1874 på Vonheim folkehøyskole i Gausdal.
I politikken deltok Hansen dels gjennom lokalpressen, dels i valgkampene, særlig i 1891 og 1894. Da det moderate Venstre ble grunnlagt, ble han et av partiets førende menn på Østlandet og ledet fra 1893 det østlandske søsterpartiet Centrum. I 1896 flyttet han til Kristiania og ble redaktør av partiorganet Eidsvold. Stillingen i partiet førte også til at han fikk plass i unionskomiteen av 1895. Etter valgene i 1897 gikk «Eidsvold» over til Venstre, og Hansen gikk ut av redaksjonen og tok en stilling som lærer i Kristiania.
Han var sønn av sorenskriver Frederik Christian Hansen (1799–1860) og Albine Elise Fougner (1801–46) og ble i 1872 gift med Ingeborg Marie Heftye (1852–1894), datter til Tho. Joh. Heftye.