| Sigurd Fougner | |||
|---|---|---|---|
| Født | 10. sep. 1879 Østre Gausdal | ||
| Død | 18. feb. 1959 (79 år) | ||
| Beskjeftigelse | Høyesterettsdommer | ||
| Embete |
| ||
| Far | Frits Hansen | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Kommandør av St. Olavs Orden (1948) | ||
Sigurd Fougner (1879–1959) var en norsk høyesterettsdommer.
Fougner ble født i Østre Gausdal som sønn av cand.theol. Frits Hansen (1841–1911) og Ingeborg Marie (1852–94, født Heftye) og yngre bror til Marie Fougner, hoffdame hos dronning Maud i årene 1906-20.
Han ble student i 1897 og cand.jur. fire år senere. Etter å ha vært edsvoren fullmektig i Nordre Jarlsberg sorenskriverembede 1901–02, studerte Fougner utenlands, før han begynte som advokatfullmektig i Kristiania (Oslo) i 1906.
Fougner ble overrettssakfører i 1906, og høyesterettsadvokat i 1911. Han ble utnevnt til høyesterettsdommer i 1938, etter å ha blitt konstituert året før.
Som førstevoterende under høyesterettssaken mot Vidkun Quisling leste han opp dødsdommen. Som høyesterettsdommer i rettsoppgjøret etter krigen ble Fougner kjent for et nyansert syn, og ytret i saken mot Øystein Ravner (siktet for sin bistand som «kommissarisk» statsråd ved forsyningsdepartementet 1940-42) tvil om Nasjonal Samlings tiltak bare hadde vært til skade for Norge. Fougner sa under rettssaken i oktober 1947 også at Ravner som sjef for forsyningsdepartementet «i rikt monn hadde gavnet land og folk økonomisk og forsyningsmessig». Ravner ble frikjent.
Fougner giftet seg i 1909 med Dagny Karen Ann Collett (1888-1974), kalt Karen. De fikk fem barn: Berit Fougner (f. 1910); Sven Fougner (f. 1911); Arne Fougner (f. 1913); Sissel Karen Ingeborg Fougner (f. 1916- ); og Knut Axel Backe Fougner (f. 1919). Han er gravlagt på Vår Frelsers gravlund.