Ignatius Pi Shushi

Prest, biskop

Pi Shushi fikk sin presteutdannelse i Shenyang, og ble presteviet 1. juli 1928. Den 26. juli 1949 ble han utnevnt av pave Pius XII til erkebiskop av Mukden (Shenyang) som den fjerde kineser med denne rang innen Den katolske kirke, og bispeviet den 11. oktober samme år, av den apostoliske nuntius, erkebiskop Antonio Riberi.

I 1949 ble dessuten Folkerepublikken Kina utropt av Mao Zedong, og det nye regime brøt i 1951 de diplomatiske forbindelser med Pavestolen og gjennomførte forfølgelser av kirken med mange konfiskasjoner, fengslinger, utvisninger og andre repressive tiltak.

Det ble opprettet såkalt patriotiske foreninger for de forskjellige trossamfunn. Erkebiskop Ignatius Pi Shushi, som da hadde sittet i årevis i fengsel og husarrest og hvis motstand var brutt, deltok fra 1956 på forberedelsene av den katolske strukturen av denne type.^{[trenger referanse]} Arbeidet gikk tregere blant katolikkene, fordi motstanden mot den kommuniststyrte ensrettingen var betydelig større blant dem enn i de andre religiøse retningene.^{[trenger referanse]}

Den kinesiske katolske patriotiske forening

I 1957 ble Den kinesiske katolske patriotiske forening stiftet, og erkebiskop Pi ble dens første formann. Året etter begynte han å foreta bispevielser av nye biskoper; dette var kandidater utplukket eller godkjent av det kommunistiske regjeringsorgan for religiøse anliggender, og det var ikke innhentet noe pavelig mandat for ordinasjonene. Dermed var bispevielsene illegitime etter katolsk kirkerett (selv om de var gyldige), og pave Pius XII fordømte dem og fremholdt at katolsk kirkelov foreskrev ekskommunikasjon for dem som var delaktige i slike bispevielser.^{[trenger referanse]} På grunn av usikkerhet om omstendighetene (om de involvertes frihet eller tvangssituasjon) ble imidlertid ingen pavelig ekskommunikasjonsstraff ilagt.

I perioden 1958 til 1952 bispeviet erkebiskop Pi som hovedkonsekrator så meget som 30 slike såkalt «patriotiske» biskoper:

1. Joseph Zong Huaide av Zhoucun i Shandong (1. juni 1958 i Jinan i Shandong)
2. Dong Wenlong av Jinan i Shandong (1. juni 1958 i Jinan)
3. Henry Jia Fushan av Yidu i Shandong (1. juni 1958 i Jinan)
4. Charles Li Mingyue av Caozhou /Heze i Shandong (1. juni 1958 i Jinan)
5. Zhao Youmin av Jehol (Jinzhou) (22. juni 1958 i Jehol)
6. Xiong Delian av Changsha i Hunan (26. oktober 1958 i Changsha)
7. Li Zhenlin av Lizhou i Hunan (26. oktober 1958 i Changsha)
8. Guo Zeqian av Hengyang i Hunan (26. oktober 1958 i Changsha)
9. Michael Yang Gaojian av Changde i Hunan (26. oktober 1958 i Changsha)
10. James Li Shuren av Yueyang i Hunan (26. oktober 1958 i Changsha)
11. Mathew Wang Weimin av Jilin i Jilin (31. mai 1959)
12. Peter Wang Ruihuan av Harbin i Heilongjiang (12. juli 1959)
13. Joseph Yao Guangyu av Beijing (26. juli 1959)
14. John Li Weiguang av Nanjing i Jiangsu (15. november 1959 i Nanjing i Jiangsu)
15. Matthew Yu Chengcai av Haimen i Jiangsu (15. november 1959 i Nanjing i Jiangsu)
16. Thomas Qian Yurong av Xuzhou i Jiangsu (15. november 1959 i Nanjing i Jiangsu)
17. Shen Chuming av Suzhou i Jiangsu (15. november 1959 i Nanjing i Jiangsu)
18. Louis Zhang Jiashu av Shanghai (27. april 1960 i Shanghai)
19. Matthias Wu Guohuan av Hangzhou i Zhejiang (27. april 1960 i Shanghai)
20. Shu Qishui av Ningbo i Zhejiang (27. april 1960 i Shanghai)
21. Fang Zhigang av Wenzhou i Zhejiang (27. april 1960 i Shanghai)
22. Zhang Rijin av Yantai i Shandong (april 1960)
23. Stephan He Chunming av Kaifeng i Henan (24. januar 1962 i Beijing)
24. Andrew Liu Anzhi av Zhengding i Hebei (24. januar 1962 i Beijing)
25. Paul Kong Lingzhong av Kunming i Yunnan (24. januar 1962 i Beijing)
26. John Xia Xueqian av Shaozhou i Guangdong (24. januar 1962 i Beijing)
27. Li Dehua av Taiyuan i Shanxi (24. januar 1962 i Beijing)
28. Anthony Gao Yong av Fenyang i Shanxi (24. januar 1962 i Beijing)
29. Joseph Lin Quan av Fuzhou (24. januar 1962 i Beijing)
30. Joseph Ye Yinyun av Huiyang i Guangdong (1962)