| Ignazio Zuccaro | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 23. aug. 1839 Palermo | ||
| Død | 28. nov. 1913 (74 år) Palermo | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1862–), katolsk biskop (1896–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Kongedømmet Italia (1861–) | ||
Ignazio Zuccaro (født 23. august 1839 i Palermo i Italia, død 28. november 1913 i Palermo) var en italiensk katolsk biskop av Caltanissetta.
Han ble ordinert til prest den 14. juni 1862.
Pave Leo XIII utnevnte ham til den tredje biskopen av Caltanissetta den 22. juni 1896, og han ble bispeviet den 19. juli samme år av kardinal Michelangelo Celesia, erkebiskop av Palermo. Medkonsekrerende var erkebiskop Domenico Gaspare Lancia di Brolo O.S.B. av Monreale, og biskop Giacomo Daddi, hjelpebiskop i Palermo.
Han oppmuntret og støttet den katolske bevegelse, som blomstret betydelig i disse årene. Landsbygdsbanker, arbeidskooperativer og gjensidige hjelpeforeninger dukket opp i denne perioden. Under hans pastorale ledelse ble bispedømmeavisen L'Aurora grunnlagt, redigert av presten Don Angelo Gurrera, hans sekretær. Biskop Zuccaros støtte til sosiale initiativer, manifestert i et fruktbart samarbeid med Don Gurrera, utløste fiendtlighet og motstand fra lokale myndigheter og adelsklassen, som umiddelbart sendte klager mot biskopen til Den hellige stol. Biskopen ble overveldet av et skred av vanære: påståtte elskere, påstått tyveri, påstått favorisering, påståtte kjetterske avvik og assosiasjoner med modernistiske ideologer.
Den hellige stol bestemte seg for å sende en apostolisk besøkende til Caltanissetta, redemptoristpater Ernesto Bresciani, som fordømte biskop Zuccaro uten ankemulighet.
Han forble i embedet til 1906.
Hans episkopalgenealogi er: