Ikon

Italiensk bysantinsk ikon fra 1200-tallet.
Guds mor fra Vladimir er et bysantinsk ikonmaleri fra 1130-tallet og en russisk nasjonalhelligdom. Jomfru Maria som Jesu mor spiller en viktig rolle i kristen teologi. Tittelen theotokos («gudeføderske») i ortodoks liturgi er oversatt til latin som Dei Genetrix. Ikonet hevdes å være malt av evangelisten Lukas på en planke fra bordet der Jesus og hans foreldre spiste. I 1131 ble ikonet sendt fra Konstantinopel til Russland. Til Moskva kom det i 1395, der det samme år skal ha avverget Tamerlanes invasjon.

Et ikon, av gresk eikon («bilde»), er i kristendommen et maleri med religiøst motiv, vanligvis utført på en treplate. Ikoner er tradisjonsbundne og har en kristen ikonografi.

I Den ortodokse kirke spiller ikonet en svært viktig rolle som forkynnelse av Guds ord i form, farge og skjønnhet. Ikonene fremstiller Jesus Kristus, jomfru Maria, helgener og ulike hendelser beskrevet i Bibelen.

Ikonene er «lysende» bilder, ofte malt med gull, fordi de angivelig «reflekterer den himmelske virkeligheten». De kan forstås som «vinduer» til den guddommelige verden, og har derfor en rituell funksjon i ortodoks kult.

Helgenbilder i vestlig kirkekunst omtales av og til også som ikoner, men flere anser at dette i kultisk og teologisk forstand er en uheldig ordbruk. Klarest blir det å reservere ordet «ikon» til betegnelse på avbildninger som dyrkes i de østlige kirker.

Historie

Veronikas svetteduk

En apokryf fortelling handler om at da Kristus selv måtte bære korset til retterstedet Golgata, kom en kvinne som het Veronika ham til unnsetning ved å gi ham et klede som han kunne tørke svetten av ansiktet med. Da skjedde det et under, slik at en avbildning av Kristi ansikt åpenbarte seg på kledet. Dette ble regnet som en avbildning gjort «uten hender», og som det første ikon. Innen ikonmaling-tradisjonen kalles svetteduken, og dermed også selve motivet for mandylion, men også for «Det hellige ansikt», og – fordi det ble regnet for å være skapt av Kristus selv – for «Frelseren Acheiropoietos»; acheiropoetos betyr «bilde laget uten hender». Også utenfor de gresk-ortodokse og koptiske kirkene, det vil si innen den romersk-katolske kunsttradisjonen, ble Veronikas svetteduk et hyppig brukt motiv. Motivet kalles innen den vestlige kunsten for «Veronikas svetteduk» (på engelsk: The Veronica Cloth).

De eldste intakte ikonene

De eldste ikonene som fortsatt er bevart, ble malt på 500-tallet, i varm voks (såkalt enkaustisk maling).

Ikonoklasmen

Bildeforbudet i Det gamle testamentet (blant annet i 2. Mosebok) førte til at konsilet i Trullo i 680 forbød symbolske fremstillinger av Kristus, f.eks som et lam. Dette forbudet varte frem til kirkemøtet i Nikea i 787 vedtok at ikoner innehar en positiv plass i kirkens liv ved å tjene en pedagogisk funksjon. Ikonene fortjener «relativ heder» (proskynesis), da de bare er avbildninger av det guddommeliges åpenbaring, og ikke av det guddommelige i seg selv, som skal ha «absolutt heder» (latreia). Det var dermed ikke snakk om «avgudsdyrkelse», der avbildningen gjøres identisk med det avbildete.

Motiver (utvalg)

Ikoner kjennetegnes blant annet ved at det er faste motiver som fremstilles; disse motivene har faste navn, som angir hvilken motivgruppe bildet tilhører, og ikke er tittelen på et enkeltstående maleri.

Mandylion (Det hellige ansikt, eller «Frelseren Acheiropoietos»)

Disse ikonene viser Kristi ansikt (hode) sett direkte forfra, på en bakgrunn som «er» et hvitt, kvadratisk eller rektangulært klede. Bakgrunnen er den apokryfe fortellingen om en kvinne som ga den lidende Kristus på vei til Golgata et klede for å tørke svetten av ansiktet; ved et under kom det da til syne et bilde av ansiktet hans på kledet.

Kristus pantokrator

Et eksempel motivet Kristus pantokrator, som betyr Kristus allherskeren. Slike ikoner fremstiller Kristus som voksen i et utsnitt fra toppen av issen ned til livet. Han er vendt direkte mot betrakteren, og ser ut til å møte betrakterens blikk; han holder sin høyre hånd fremfor seg i en velsignelse.

Andre deler av ikonografien

Maria Advocata (latin) er del av ikonografien, der Maria-skikkelsen uten Jesusbarnet vises (noe) fra siden med begge hender hevet til bønn.

Bildegalleri

Kjente russiske ikoner inkluderer blant annet ('vår frue av Kazan') "Kazanskaja Bogomater". Et kjent eksemplar fra 1500-tallet, kalles «Vatikanets kopi». Pave Johannes Paul II overførte den til Den russisk-ortodokse kirken.

Se også

Referanser

  1. ↑ Commemoration of the Vladimir Icon of the Mother of God and the deliverance of Moscow from the Invasion of Tamerlane
  2. 1 2 3 4 Ramos-Poquí, Guillem (1997). «Innledning». Ikonmaling. Stokke: Forsythia. s. 7–8. ISBN 8291004471.
  3. ↑ Fader Johannes: «Den bysantinske teologi», Gresk åndsliv (s. 125), forlaget Tanum-Norli, Oslo 1983, ISBN 82-518-1805-2
  4. ↑ Spiazzi, Raimondo (1992). La chiesa e il monastero di San Sisto all'Appia: raccolta di studi storici. Bologna: Edizioni Studio Domenicano. s. 139. ISBN 88-7094-124-8
  5. ↑ «The handover of the icon of Kazan is an historic event». AsiaNews.it. Arkivert fra originalen . Hentet 2006-06-19

Litteratur

Eksterne lenker