Ortodoksi
Ortodoksi brukes for å betegne «rettroenhet» i form av en hovedsakelig religiøs eller politisk praksis som anses for å være i tråd med feltets opprinnelige lære. Substantivet ortodoksi, og adjektivet orodoks («rettroende»), er dannet av gresk ὀρθός, orthós, som betyr «rett» og δόξα, dóxa, «tro».
Motsetninger til ortodoks rettroenhet er heterodoksi, heresi eller kjetteri («vranglære»). Fanatisk ortodoksi kan betegnes som en form for ekstremisme eller dogmatisme.
Begrepene brukes i flere sammenhenger, blant annet om:
- Ortodoks kristendom
- Den ortodokse kirke
- Orientalsk-ortodokse kirker
- Historisk, det vil si frem til det store skisma, betegnet ortodoks kirke den romerske rikskirken i motsetning til kirkene som forlot kommunionen etter konsilene i Efesos (431, Østens kirke) og Kalkedon (451, den orientalsk-ortodokse kirke), utgjorde altså forløperen til dagens katolske og ortodokse kirke.
- Luthersk ortodoksi
- Den ortodokse anglikanske kommunion
- Den ortodokse presbyterianske kirke
- Ortodoks jødedom
- Ortodoks islam kan betegne
- Ortodoks bahai-tro
- Ortodoks marxisme
- Bruk utenfor religionen