| Immanuel Wallerstein | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Immanuel Maurice Wallerstein 28. sep. 1930  New York (New York) | ||
| Død | 31. aug. 2019 (88 år) Branford | ||
| Beskjeftigelse | Samfunnsøkonom, geopolitiker, økonomisk historiker, historiker, statsviter, skribent, sosiolog, Africanist | ||
| Akademisk grad | Ph.d. | ||
| Utdannet ved | Columbia University | ||
| Doktorgrads- veileder | Robert Staughton Lynd | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Medlem av |
| ||
| Utmerkelser | 6 oppføringer
Offiser av Ordre des Arts et des Lettres
W.E.B. Du Bois Career of Distinguished Scholarship award (2003) Æresdoktorat ved Brasilias universitet Honorary Doctorate from the National Autonomous University of Mexico Kondratjev-medaljen (2004) Æresdoktor ved Université Paris-VII (1976) | ||
Immanuel Wallerstein (født 28. september 1930 i New York, død 31. august 2019) var en amerikansk sosiolog som jobbet innen fagfeltet historisk sosiologi og verdenssystemteori.
Wallerstein var som ung særlig opptatt av Indias kamp for selvstendighet fra Storbritannia. Han avla i 1951 bachelorgrad ved Columbia University, i 1954 mastergrad og i 1959 doktorgrad samme sted. Han foreleste samme sted fram til 1971, da han ble professor i sosiologi ved McGill University. Fra 1976 til han gikk av med pensjon i 1999 var han professor ved Binghamton University og leder for Fernand Braudel Center til 2005. Wallerstein var dessuten gjesteprofessor ved mange universiteter verden rundt.[trenger referanse]
I 1950-årene begynte han sin karriere med å studere Afrika og var deretter en kritiker av ubalansen i verdensøkonomien.[trenger referanse] Wallerstein utviklet en modell som kan sammenfattes i det følgende:
- Dagens globale samfunn begynte å utvikle seg i Vest-Europa på andre halvdel av 1400-tallet. Det ekspanderte gjennom erobring helt til det til slutt inkluderte hele verden.
- Systemet er kapitalistisk. Kapitalakkumulasjon er dets fremste mål.
- Det er et skjevt system av kapitalister og produsenter; samt sentra og periferier; det råder en arbeidsdeling mellom disse der hvert sentrum har underlagt seg flere periferier.
- Systemet har en utviklingshistorie som består i periodiske sykler
- Denne utviklingshistorien har en slutt.[trenger referanse]