Ine Harrang
| Ine Harrang | |||
|---|---|---|---|
| Født | 5. mars 1960 | ||
| Død | 16. des. 2024 (64 år) Molde | ||
| Beskjeftigelse | Skuespiller | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Off. nettsted | ineharrang | ||
Ine Harrang (1960–2024) var en norsk billedkunstner og kunstkritiker, bosatt i Molde i Møre og Romsdal. Hun var engasjert som skuespiller og skrev teateranmeldelser. Som billedkunstner arbeidet hun særlig med glass, ofte kombinert med andre materialer.
Utdanning
Ine Harrang ble utdannet ved Central School of Speech and Drama i London, skuespillerlinjen, fra 1986 til 1989.
Fra 1996 til 1999 tok hun et studium ved Edinburgh College of Art innen arkitekturrelatert glass med vekt på glassmalerier, noe som ga henne en bachelorgrad.
I 2006 begynte hun på et nytt studium i visuell kunst og glass ved The Academy of Art, Architecture and Design (VSUP) i Praha, under veiledning av Rony Pleisl, Milena Dopitova og professor Vladimir Kopecky. Dette ga henne en mastergrad i 2010.
Teater
Ine Harrang studerte først til skuespiller i London, mellom 1986 og 1989. Hun arbeidet som freelanceskuespiller i årene 1989 til 1993. I årene 2000 og 2001 skrev hun teateranmeldelser i Romsdals Budstikke.
Glasskunstner
Ine Harrang var glasskunstner og arbeidet med glass som medium, hvor det konseptuelle fikk størst plass. Hun blandet ofte inn andre materialer i glasset.
Harrang hadde en rekke separatutstillinger, deltok på kollektivutstillinger i Norge, Skottland og Tsjekkia. I 2000 var hun festivalkunstner under Bjørnsonfestivalen, med illustrasjoner og scenografi. I 2004, 2005 og 2007 deltok hun i Land Art Symposium ved Norsk fjellfestival i Rauma.[trenger referanse]
Hun lagde et titalls offentlige utsmykninger, særlig i Møre og Romsdal. Blant arbeidene hennes er et glassmaleri i togkapellet på Åndalsnes. I 2003 lagde hun et dåpsfat i glass, til døpefonten i Herøy nye kirke.
Hun viste et større visningsprosjekt med tittelen «Memento Mori» (2001 og 2002) i Molde, Drammen og Nidarosdomen i Trondheim. I 2002 produserte NRK en 25 minutter lang dokumentarfilm om dette visningsprosjektet. Året etter, i 2003, lagde hun et nytt prosjekt med tittelen «Lux Gratiae» (2003 og 2004) i Glasskatedralen på Hamar. Hun laget også gave til det norske kongeparet ved deres offisielle besøk i Møre og Romsdal. Blant andre prosjekter var «Oh Dear» (2005) og «A room of my own» (2010 og 2011), som ble vist i Praha og Molde.
Hun mottok flere stipend, blant annet Statens tiårige arbeidsstipend i 2017, Statens utstillingstipend, arbeidsstipend fra BKH og Møre og Romsdals kunststipend.[trenger referanse]
Hun var medlem i Norske Billedkunstnere, Bildende Kunstnere Møre og Romsdal (BKMR) og Norske Kunsthåndverkere.
Andre oppdrag
Ine Harrang hadde engasjement som lærer ved den kommunale kulturskolen i Aukra og Molde i årene 2003 til 2006. Hun hadde også driftsansvar ved Molde Kunstforening, styreverv i Kunstnersenteret Møre og Romsdal og i en treårsperiode var hun leder i Billedkunstnerne i Møre og Romsdal. Fra 2010 skrev hun kunstanmeldelser for Romsdals Budstikke.
I perioden fra 1993 til 1996 var hun kontorleder og forfatteransvarlig for den årlige internasjonale litteraturfestivalen Bjørnsonfestivalen.
Referanser
- 1 2 3 Våre Minnesider, «Ine Harrang | Minneside», verkets språk bokmål, utgitt 30. desember 2024, besøkt 18. desember 2024[Hentet fra Wikidata]
- ↑ NRK (19. januar 2025). «Døden stopper ikke Ine fra å lage kunstutstilling». NRK. Besøkt 19. januar 2025.
- 1 2 3 Fra Møre og Romsdal Kunstsenter, Biletkunstnarane i Møre og Romsdal og Norske Kunsthåndverkere Midt-Norge. (1. januar 2025). ««Ine til minne»». rbnett.no. Besøkt 19. januar 2025.
- ↑ «Utstillingsåpning: Ine Harrang». Møre og Romsdal Kunstsenter. 11. januar 2025. Besøkt 19. januar 2025.
Eksterne lenker
- (en) Offisielt nettsted
- (no) Ine Harrang hos Sceneweb