Ingemar Hedenius

Ingemar Hedenius
Ingemar Hedenius år 1974 (svensk)
Født5. apr. 1908Rediger på Wikidata
Stockholm (Sverige)
Død30. apr. 1982Rediger på Wikidata (74 år)
Helga Trefaldighets församling
BeskjeftigelseFilosof Rediger på Wikidata
Utdannet vedUppsala universitet
Ektefelle(r)Astrid Hedenius
FarIsrael Hedenius
NasjonalitetSverige
GravlagtUppsala gamle kirkegård (1982–)
Ingemar Hedenius på Commons

Per Arvid Ingemar Hedenius (1908–1982) var en svensk filosof. Han var professor i praktisk filosofi i Uppsala 1947–1973. I sin tid var han Sveriges mest kjente motstander til organisert kristendom.[trenger referanse]

Hedenius tok examen artium 1927 ved Norra Latin i Stockholm. Han studerte ved Uppsala universitet og hans doktoravhandling handlet om religionsfilosofen George Berkeley, Sensationalism and theology in Berkeley's philosophy. To filosofer som fikk stor innflytelse på han i ungdomsårene var David Hume hvis etikk han behandlet i Studies in Hume's Ethics fra 1937 og G.E. Moore hvis In Defence of the Common Sense fikk han til å gi opp tradisjonell filosofi.[trenger referanse]

Han var verdinihilist og en stor beundrer av Mozart.

Ingemar Hedenius far Israel Hedenius (1868–1932) ble 1900 doktor i medisin og dosent i praktisk medisin. Deretter var han virksom som lege i Stockholm. I 1927 ble han kongens livlege. Israel Hedenius var leder for Sveriges Legeforening og medlem av Stockholms stadsfullmäktige. Han fikk professortittel i 1923. Farfaren Per Hedenius (1828–1896) var en kjent professor i patologi og en tid rektor ved Uppsala universitet.

Ingemar Hedenius mor Anna, født Bergh, kom fra en norsk patrisierfamilie. Foreldrene giftet seg i 1905 og fikk tre barn: Per (1905), Ingemar og Ann Marie (1909). Foreldrene var religiøse.

Tro og lære

Hedenius ble framfor alt kjent ved sin bok Tro och vetande, som kom ut i 1949. Boken ga opphav til en av de mest omfattende kulturdebatter som har blitt ført i Sverige.[trenger referanse] Den handlet om kristendomslærens sannhet, men også om kirkens stilling i samfunnet. Han forkastet organisert kristendom, spesielt i den utgave som den Svenska kyrkan («Religionsdepartementet») utgjorde. I boken redegjorde han for tre postulat som teologien ikke oppfyller og dermed umuliggjør en rasjonell diskusjon om religion. Til slutt sier Hedenius at teologien ikke kan klassifiseres som vitenskap, men at den snarere tilhører kvasivitenskapene:

Hedenius mente at kristendommen bryter med dette, og at kristendommen dermed er fornuftsstridig. Kritikken bidro blant annet til at religionsvitenskap (studiet av religioner og deres utvikling) ble adskilt fra teologien og ble en ikke-religiøs akademisk disiplin.[trenger referanse]

Hedenius' ettermæle

Hedenius er begravd på Uppsala gamle kirkegård.

Svante Nordin, professor i idé- og kunnskapshistorie i Lund, ga i 2004 ut boken Ingemar Hedenius: en filosof och hans tid.

Bøker

Om Hedenius

Referanser

  1. 1 2 3 4 Svenskagravar.se, www.svenskagravar.se, oppført som Hedenius, Per Arvid Ingemar, besøkt 26. juli 2020[Hentet fra Wikidata]
  2. 1 2 Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Ingemar_Hedenius[Hentet fra Wikidata]
  3. ↑ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Ingemar_Hedenius, besøkt 17. oktober 2026[Hentet fra Wikidata]
  4. ↑ Filosofisk Tidskrift, Årg. 30, Nr 2, (April 2009) Stockholm: Bokförlaget Thales
  5. ↑ Göran Åstrand, Här vilar berömda svenskar. 1999, s. 60