| Intel 80286 | |||
|---|---|---|---|
| Mikroprosessor | |||
| Produsert | 1982 - 1991 | ||
| Produsent | Intel, AMD, Harris Corporation og Siemens AG | ||
| Klokkefrekvens | 4–25 MHz | ||
| Prosess | 1.5 µm | ||
| Transistorer | 134 000 | ||
| Databuss | 16 bit | ||
| Adressebuss | 24 bit | ||
| Prosessorsokkel | 68 pins PGA 68 pins PLCC 68 pins LCC | ||
| Kjerne | x86-16 | ||
| Forgjenger | Intel 80186, Intel 8086, Intel 80188 | ||
| Etterfølger | Intel 80386 | ||
Intel 80286 (ofte kalt i286 eller iAPX 286) er en 16‑bits mikroprosessor, som ble lansert av Intel den 1. februar 1982. Den representerte andre generasjon av x86‑arkitekturen og introduserte en rekke viktige forbedringer, særlig innen minnehåndtering og beskyttet kjøring. Senere ble den også produsert av AMD, Harris Corporation og Siemens.
Prosessoren inneholdt 134 000 transistorer. 80286 var den første x86‑prosessoren med en integrert minnehåndterer og markerte samtidig starten på moderne brikkesett, der flere perifere funksjoner ble samlet i dedikerte integrerte kretser.
Intel utviklet 80286 som en videreføring av 8086‑familien, med mål om å tilby bedre minnehåndtering, høyere ytelse og støtte for mer avanserte operativsystemer. Prosessoren ble først tatt i bruk i IBM PCer i 1984, som bidro til å gjøre den til en av 1980‑tallets mest utbredte CPU‑er i forretningsmarkedet.
Til sammenligning hadde Intel 8086, 8088, 80186 og 80188 en 20‑bits adressebuss og kunne adressere 1 MB (2²⁰ adresser).
Intel 80286 videreførte segmentmodellen fra 8086, men utvidet den betydelig i protected mode. Segmentbeskrivelser ble lagret i Global Descriptor Table (GDT) og Local Descriptor Table (LDT), og hver deskriptor inneholdt både baseadresse, lengde og tilgangsrettigheter.
Prosessoren introduserte også ring‑nivåer (0–3), som la grunnlaget for moderne privilegeseparasjon mellom kjerne og brukermodus.
Protected mode var den viktigste nyheten i 80286, som ga:
En betydelig begrensning var at prosessoren ikke kunne gå tilbake til real mode uten en full reset. Dette gjorde det vanskelig for operativsystemer å kombinere moderne funksjoner med kompatibilitet for DOS‑programmer. Selv om 80286 kunne adressere 16 MB i protected mode, var real mode fortsatt begrenset til 1 MB, og de fleste operativsystemene som var i bruk på denne tiden – særlig MS‑DOS – var avhengige av real mode. Dette gjorde det utfordrende å utnytte hele minneområdet i praksis.
I 1982 ble 80286 lansert av Intel i hastigheter på 6 og 8 MHz, og senere skalert opp til 12,5 MHz. Fra midten på 1980-tallet produserte AMD og Harris kompatible varianter, med klokkehastigheter på 8-25 MHz. Siemens, IBM og andre aktører produserte også 80286‑baserte brikker som OEM‑produkter eller kloner.
Intel oppga at 80286 utførte i gjennomsnitt 0,21 instruksjoner per klokkesyklus, noe som ga:
Ytelsen per klokkesyklus var mer enn dobbelt så høy som for 8086 og 8088. Beregning av adresseringsmodi ble utført raskere takket være en dedikert enhet, og multiplikasjon og divisjon krevde færre klokkesykluser enn på forgjengerne.
80286 markerte starten på moderne brikkesett, der funksjoner som tidligere krevde mange separate kretser ble samlet i færre integrerte komponenter. Chips and Technologies var blant de første populære produsentene av slike brikkesett.
80286 ble særlig brukt i:
Til tross for store forbedringer hadde 80286 flere viktige begrensninger:
Intel 80386, lansert i 1985, bygget videre på 80286, men introduserte 32‑bits registre, paging, flat minnemodell og muligheten til å bytte mellom real mode og protected mode uten reset. Dette gjorde 386 langt mer egnet for moderne operativsystemer.