En interjeksjon (av latin interjicere – «kaste imellom») er i norsk språk en ordklasse. Ordklassen omfatter ord som normalt ikke kan kombineres med andre ord, som ikke har funksjon som et ledd i en setning, men som står istedenfor en setning, og som ikke kan bøyes. En interjeksjon er ofte et utrop som gir uttrykk for enten følelsesmessige eller fysiske reaksjoner.
Interjeksjoner blir ofte fulgt av et utropstegn.