| Internasjonal reporter | |||
|---|---|---|---|
| Org.form | Forening/lag/innretning | ||
| Org.nummer | 871274142 | ||
| Stiftet | 31. desember 1987 | ||
| Land | Norge | ||
| Hovedkontor | Oslo | ||
| Styreleder | Vilde Skorpen Wikan | ||
| Tjenester | Internasjonal Reporters journalistpris | ||
| Antall ansatte | 0 | ||
| Nettsted | internasjonalreport... (no) | ||



Internasjonal Reporter (IR) er en norsk organisasjon som arbeider for å fremme kvalitet, bredde og bevissthet i utenriksjournalistikken. Den ble stiftet som Forum for utviklingsjournalistikk i 1987 av lærere ved Norsk Journalisthøgskole, forskere og journalister.
Organisasjonen drives av et frivillig, ubetalt styre. Fra 2022 er journalist Vilde Skorpen Wikan styreleder.
Internasjonal Reporters Journalistpris, IR-prisen, deles ut årlig til et journalistisk produkt som på en innsiktsfull, overraskende og engasjerende måte har kastet lys over et internasjonalt tema, gjerne gjennom å oppsøke nye og ukjente steder, finne og bruke varierte kilder og reise uvante problemstillinger.
Vinnerne kåres av en uavhengig jury.
Hvert år gjennomføres det arrangementer med prisvinneren.
| År | Vinnere |
|---|---|
| 2010 | Prisen ble utdelt for første gang i 2010. Den gikk da til journalistene Inger Sunde og Harald Eraker for filmen «Connecting people», en kritisk dokumentar om mobilindustrien, som ble vist på NRK Brennpunkt. |
| 2011 | I 2011 gikk prisen til Aftenpostens korrespondent i Sør-Asia, Kristin Solberg, for reportasjeboken «Gjennom de renes land». |
| 2012 | I 2012 gikk prisen til Eskil Engdal og Aleksander Nordahl i Dagens Næringsliv for reportasjen «Jakten på bloddiamanten». |
| 2013 | I 2013 ble prisen delt mellom Erling Borgen og Harald Erakers dokumentar «Oppgjørets time» og Atle Andersson, Lasse Lambrechts og Eystein Røssums artikkelserie «Spillet om klimakronene».[trenger referanse] |
| 2014 | I 2014 gikk prisen til Kristin Solberg for reportasjen «Burkaen er usynlighetskappen som gjør reisen mulig».[trenger referanse] |
| 2015 | IR-prisen 2015 gikk til Kristoffer Egeberg for reportasjeserien «Nigeriabåtene»,[trenger referanse] som avslører Norges salg av 10 militære fartøyer til en krigsherre i Nigeria, og til Maren Sæbø, redaktør i Verdensmagasinet X for hennes mange innsiktsfulle og gode reportasjer om Nigeria og Boko Haram-problematikken.[trenger referanse] |
| 2016 | I 2016 vant Anders Fjellberg, Tomm W. Christiansen, Hampus Lundgren og Anders Wiik fra Dagbladet Internasjonal Reporters Journalistpris for 2016. De vinner prisen for sin reportasje «Våtdraktmysteriet». |
| 2017 | I 2017 vant Anders Hammer IR-prisen for Brennpunkt-dokumentaren «Talibanistan» i 2017. |
| 2018 | I 2018 gikk prisen til VGs journalister Ronny Berg, Stian Eisenträger og Espen Rasmussen for «Det hvite raseriet / Det amerikanske hatet». |
| 2019 | Vinner av IR-prisen i 2019 var «Krabbekrigens ofre» i Dagbladet. Teamet bak var Gunnar Thorenfeldt, Siri Gedde-Dahl, Leif Stang, Ola Strømman, Hans Arne Vedlog, Tomm W. Christiansen, Øistein Norum Monsen, Audra Girijote og Janis Zvers. |
| 2020 | NRK-journalistene Anette Berentsen, Kjersti Knudssøn og Synnøve Bakke vant Internasjonal reporters pris 2020 for dokumentaren «Søppelsmuglerne». |
| 2021 | I 2021 vant Anders Hammer igjen IR-prisen for dokumentaren «Do not split». |
| 2022 | Helene Skjeggestad vant IR-prisen i 2022 for reportasjeserien «Et russisk liv», publisert i Aftenposten / A-magasinet. |
| 2023 | I 2023 vant VG-journalist Kyrre Lien prisen for reportasjen «Sommer i Butsja». |
| 2024 | NRKs Midtøsten-korrespondent Yama Wolasmal vant IR-prisen i 2024 for sine intervjuer med Israels talsperson Mark Regev og Osama Hamdan i Hamas' politbyrå. |
| 2025 | 2025 vant Anders Hammer IR-prisen på nytt for dokumentaren «The Takeover», om Talibans maktovertakelse i Afghanistan. |
I 2026 ble IR partner i OsloMets Ukraina-prosjekt «Felles frontlinjer og demokrati». Prosjektets formål er å «bekjempe feilinformasjon og styrke kunnskapen om Ukraina gjennom et tettere samarbeid mellom norske og ukrainske journalister».
I samarbeid med Oslo Dokumentarkino arrangerer IR også visninger av samfunnsaktuelle dokumentarfilmer.
IR drev tidligere International Resource Network (IRN). Det var en engelskspråklig database som inneholder navn, kontaktinformasjon og korte presentasjoner av journalister, fotojournalister, ekspertkilder og bistandsfolk i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Her fantes også personer i Norge med særlig kunnskap om disse områdene.