Yama Wolasmal

Yama Wolasmal
Født28. nov. 1982Rediger på Wikidata (43 år)
Kabul
BeskjeftigelseJournalist, nyhetsanker, utenrikskorrespondent Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedNLA Høgskolen
SøskenAyesha Wolasmal
NasjonalitetNorge
Afghanistan
Utmerkelser
7 oppføringer
Årets medienavn (2023)
TV-prisen (2016)
Ingrid Aunes minnepris (2024)
Årets navn (2024)
Sønstebyprisen (2025; sammen med: The Barents Observer)
Gullruten for beste programleder (2026; tema for: Gullruten 2026)
Røde Kors-prisen (2026; sammen med: Ayesha Wolasmal)
Yama Wolasmal på Commons

Yama Wolasmal (født 1982) er en norsk journalist og programleder av afghansk opphav. Han har vært ansatt i NRK siden 2017 og siden 2020 vært NRKs korrespondent i Midtøsten.

Liv og virke

Wolasmal er født 29. november 1982 i Kabul i Afghanistan. Tre måneder gammel ble han med på foreldrenes flukt til Pakistan, på nyåret i 1983. Hans far, Mohammad Hassan Wolasmal, var journalist i Afghanistan og fikk komme til Norge som kvoteflyktninger i 1986. Faren fortsatte sitt journalistiske arbeid fra Oslo, og gav ut egen avis. Han sultestreiket han utenfor den sovjetiske ambassaden i Oslo for å få norsk støtte til å utgi avisen sin, Mujahid Wolas. Familien slo seg ned på Grünerløkka i Oslo med foreldre og ti barn.

Han er gift med Shara Amin av kurdisk-irakisk opphav. De har to døtre. Forfatter og journalist, Ayesha Wolasmal (f. 1987), er hans søster.

Han har noe journalistisk utdannelse fra University of Queensland fra 2001-2002. I et intervju med Amagasinet uttalte han at han har begynt på utdanning flere ganger, blant annet ved Høgskolen i Volda og Universitetet i Oslo, men ikke fullført en grad på grunn av arbeidsoppdrag som journalist. Han besitter praktisk språklig kompetanse og er flytende i pasjto, persisk (dari) og urdu (hindi), ved siden av norsk og engelsk.

Wolasmal begynte sin journalistkarriere som vikar i avisen Dagbladet, før han gikk videre til TV 2. Der arbeidet han hovedsakelig som utenrikskorrespondent, men tok permisjon i 2010–2011 og bosatte seg midlertidig i fødebyen Kabul. Der arbeidet han blant annet som korrespondent for den engelskspråklige, kinesiske nyhetskanalen CCTV English.

I 2011 kom han tilbake til TV 2, der han blant annet arbeidet som nyhetsanker i TV 2 Nyhetskanalen og som programleder for aktualitets- og debattmagasinet Underhuset. Ved siden av arbeidet for TV 2 tok han fra 2013 utdanning ved NLA Høgskolen og fikk bachelorgrad innen internasjonal og interkulturell kommunikasjon i 2016.

I 2017 ble han ansatt i NRK Nyheter. Fra november 2017 ble han ansatt som fast programleder i Dagsrevyen på NRK1 etter Jon Gelius.

Høsten 2020 tok han over etter Kristin Solberg som NRKs korrespondent i Midtøsten, med base i Beirut.

Priser og utmerkelser

I 2016 ble han tildelt TV-prisen av Riksmålsforbundet for fremragende språkbruk på fjernsyn. På det tidspunktet arbeidet han i TV 2 Nyhetskanalen. I 2024 ble han tildelt Ingrid Aunes minnepris for sin rapportering fra flere av verdens tøffeste konfliktsoner, og i 2025 fikk han Erik Byes Minnepris for «sitt modige arbeid i verdens konfliktområder».

Han vant Gullruten 2026 i klassen beste programleder – fakta og aktualitet for Yama utfordrer, og var nominert til Gullruten 2019 i klassen beste programleder for Dagsrevyen.

I 2026 ble han tildelt Røde Kors-prisen sammen med sin søster Ayesha Wolasmal. De fikk den for sin betydelig innsats for mennesker rammet av krig og konflikt.

Annet

Bibliografi

Referanser

  1. 1 2 www.seher.no[Hentet fra Wikidata]
  2. 1 2 Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Yama_Wolasmal, besøkt 18. oktober 2026[Hentet fra Wikidata]
  3. 1 2 snl.no[Hentet fra Wikidata]
  4. ↑ kampanje.com[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ www.vg.no[Hentet fra Wikidata]
  6. ↑ www.dagbladet.no[Hentet fra Wikidata]
  7. ↑ www.dagsavisen.no[Hentet fra Wikidata]
  8. ↑ Nettavisen, «Klinte til på Gullruten»[Hentet fra Wikidata]
  9. ↑ www.vg.no[Hentet fra Wikidata]
  10. ↑ Darrud, Aud (26. mars 2020). «Wolasmal og Ekern nye korrespondenter for NRK». NRK. Besøkt 2. oktober 2024.
  11. 1 2 «Egentlig skulle han vært død». www.abcnyheter.no (på norsk). 18. november 2017. Besøkt 12. mai 2019.
  12. 1 2 3 Opedal, Hallgeir (3. november 2023). «Yama Wolasmal: – Det finnes alltid håp, selv om det ser mørkt ut nå». aftenposten.no/amagasinet (på norsk). Besøkt 1. mars 2026.
  13. 1 2 NRK (17. oktober 2017). «Yama Wolasmal ny programleder i Dagsrevyen». NRK. Besøkt 12. mai 2019.
  14. ↑ Darrud, Aud (26. mars 2020). «Wolasmal og Ekern nye korrespondenter for NRK». NRK. Besøkt 26. mars 2020.
  15. ↑ «TV2-sjefen om Riksmålsprisen: – Vi er stolte av Yama». Riksmålsforbundet. 17. juni 2016. Besøkt 17. januar 2021. «– Yama Wolasmal har språket i sin makt, og han slåss for det frie ord, sa Olav T. Sandnes, sjefredaktør og adm. dir. i TV2, da hans medarbeider fikk Riksmålsforbundets TV-pris. Les hele talen her.»
  16. ↑ NTB (8. oktober 2024). «NRK-reporter Yama Wolasmal får Ingrid Aunes minnepris». VG (på norsk). Besøkt 8. oktober 2024.
  17. ↑ «Yama Wolasmal får prestisjetung minnepris». vg.no. 28. april 2025. Besøkt 30. april 2025.
  18. ↑ «Gullruten 2026: Se alle vinnerne». vg.no. 8. mai 2026. Besøkt 8. mai 2026.
  19. ↑ «Dette er de nominerte til Gullruten 2019». nrk.no. 5. april 2019. Besøkt 12. mai 2019.
  20. ↑ NTB (2. oktober 2026). «Wolasmal-søsknene får Røde Kors-prisen». VG (på norsk). Besøkt 2. oktober 2026.
  21. ↑ «TV2-reporter Yama Wolasmal lange vei til Riksmålsprisen». Riksmålsforbundet. 30. juli 2016. Besøkt 12. mai 2019.
Forgjenger  NRKs korrespondent i Midtøsten
2020 (høsten)–		 Etterfølger