| Persisk | |||
|---|---|---|---|
| فارسی | |||
Fārsi, skrevet i persisk kalligrafi | |||
| Brukt i | Iran, Bahrain, Kuwait, Afghanistan, Pakistan, Tadsjikistan, Usbekistan, Russland, De forente arabiske emirater, Irak | ||
| Region | Midtøsten og Sentral-Asia | ||
| Antall brukere | 45 000 000 (2007) | ||
| Lingvistisk klassifikasjon | Indoeuropeisk Indoiransk Iransk Vestiransk Sørvestiransk Persisk | ||
| Skriftsystem | Det persiske alfabetet, arabisk skriftsystem, det latinske alfabetet, det kyrilliske alfabetet | ||
| Offisiell status | |||
| Offisielt i | |||
| Normert av | Akademiet for persisk språk og litteratur, Vitenskapsakademiet i Afghanistan, Rudaki institutt for språk og litteratur | ||
| Språkkoder | |||
| ISO 639-1 | fa | ||
| ISO 639-2 | fas | ||
| ISO 639-3 | fas | ||
| Glottolog | fars1254 | ||
Persisk er et indoeuropeisk språk som blir snakket i deler av sentral-Iran (det tidligere Perserriket), nordlige deler av Afghanistan og Tadsjikistan, samt av minoriteter i blant annet Usbekistan, Turkmenistan, irakisk Kurdistan, Aserbajdsjan, Georgia og Russland. Det er del av den iranske grenen av indoiranske språk.
Persisk (farsi) og lari er begge medlemmer av den sørvestlige undergruppen av iranske språk. Disse språkene deler sine aner med middelpersisk og snakkes hovedsakelig i sentrale og sørlige regioner i Iran. I motsetning til dette er kurdisk og mazandarani klassifisert som nordvestlige iranske språk. Disse språkene finnes hovedsakelig i de nordlige og vestlige områdene av Iran og viser tydelige språklige trekk sammenlignet med sine sørvestlige motparter.<
Persisk og varianter av persisk har offisiell status i Iran, Afghanistan og Tadsjikistan. Persisk har vært et middel for litteratur og vitenskapelige bidrag til den muslimske verden så vel som til den vestlige. Det har hatt innflytelse på flere nabospråk, inkludert de tyrkiske språkene i Sentral-Asia, Kaukasus og Anatolia. Det har hatt en mindre innflytelse på arabisk og andre mesopotamske språk.
I fem hundre år før det britiske kolonistyret var persisk i utstrakt bruk som et andrespråk på Det indiske subkontinent; det ble et kultur- og utdanningsspråk i flere hoff i India, og ble det «offisielle språket» under Mogulriket. Det var ikke før i 1843 at engelsk ble dominerende. Bevis på persisks innflytelse i regionen kan ses i måten dette språket har påvirket urdu, hindi, marathi, bengali og sindhi.
I noen flerspråklige iranske byer snakkes persisk ved siden av de lokale språkene både som morsmål og lingua franca, for eksempel: