Rasht

Rasht
Land	Iran
Provins	Gilan
Postnummer	411–419
Retningsnummer	0131
Areal	180 kvadratkilometer
Befolkning	679 995 (2016)
Bef.tetthet	3 777,75 innb./kvadratkilometer
Høyde o.h.	4 meter
Nettside	rasht.ir
	; Rasht; 37°16′34″N 49°35′19″Ø
	Rasht på Commons

Rasht (persisk: رشت‎) er hovedstaden i Gilan-provinsen i det nordvestre Iran.

Byen er et viktig handelssenter mellom Kaukasus, Russland og Iran på grunn av sin beliggenhet ved havnen Bandar-e Anzali. Rasht er også et viktig senter for turisme. I følge Zana Shadbakht, byen har tradisjonelt også hatt en stor silkeindustri og mange rismøller.

Gjennom iransk historie forble Rasht en grenseby, og et av byens historiske kallenavn var "Rasht dār al-marz" («Rasht ved grensen»).

I 1991 hadde byen er befolkning på 340 637, men det er anslått at den har vokst ca. 500 000 per 2011.

Innbyggerne i Rasht er hovedsakelig gilaker, som utgjør den etniske majoriteten i byen. Dette folkeslaget skiller seg fra mange andre iranere ved at de snakker gilaki, et nordvestlig iransk språk. Innbyggerne i Rasht opprettholder sin unike språklige identitet gjennom gilaki – et språk som er ganske ulikt persisk og nærmere beslektet med andre språk i Kaspiregionen. Denne spesielle egenskapen skaper en tydelig både språklig og kulturell særpreg for Rasht og dens gilakiske befolkning.

Noen kjente bydeler i Rasht er Gulsar (Golsar), Safsar, Khamiran og Kurdmahale (Kordmahaleh).

Geografi og klima

Byen ligger mellom kysten av Kaspihavet og bakkene ved Alborz-fjellrekken på en gren av Sefid Rud. Den er rundt 30 km fra Kaspihavet. Rasht er fuktig, regnfullt, og det blåser ofte. En nordvestlig vind blåser fra Kaspihavet mot sørøst. Rasht mottar rundt 1000-1200 mm med årlig nedbør i form av regn. Temperaturen faller sjelden under frysepunktet, og gjennomsnittstemperaturen i 1996 var 20,9°C.

Tidslinje

682: Rasht blir for første gang nevnt i et historisk dokument
1669: Den russiske sjøfarende Stenka Razin plyndret byen
1722–1734: Okkupert av Peter den store
1901: En omfattende epidemi rammer byen
1917–1920: De russiske og britiske væpnede styrkene kjemper i havnebyen Bandar-e Anzali og Rasht. Britene trekker seg tilbake og russerne okkuperer området. I 1920 startet russiske bolsjeviker en storbrann i en basar, noe som førte til at mange innbyggere reiste i midlertidig eksil.
1937: Et opprør som bunnet i ønske om å innkreve en «veiavgift» fra russerne, ble slått ned
1977: Rasht Universitet ble etablert

Referanser

↑ https://www.citypopulation.de/Iran-MajorCities.html.
↑ «Rasht». Aschehougs konversasjonsleksikon. Oslo: Aschehoug. 1971. ISBN 8203061664.
↑ «GILĀN xv. Popular and Literary Perceptions of Identity». Encyclopaedia Iranica (på engelsk). Besøkt 30. juli 2025. «Among the preferred diet of the Raštis, olives (prepared with pomegranate juice and ground walnut: zeytun parvarda), beef, and fish often arouse a deep sense of revulsion among the ʿArāqis for whom the Raštis are kalla-māhi-ḵvor (lit. “fish-head eaters), a nickname combining aversion with derision. In fact, the inhabitants of the Caspian plain only occasionally eat fried fish-head, and are generally well aware of the bemused scorn with which their neighbors view this fringe item on their menu. Even so, they praise the nutritious qualities of fish-heads, which are rich in phosphorus and are thought to stimulate the brain.»
↑ 宗恩, 楊 (5. mars 2024). «Qajar Dynasty Naser al-Din Shah Qajar Gold Toman卡扎爾王朝納賽爾丁·沙·卡扎爾金土曼». Legends Museum. Besøkt 30. juli 2025.
↑ Iranian Languages
↑ PubMed
↑ «- نام ها و مؤقعیت محلات قدیم و جدید در رشت». روزنامه گیلان امروز (på persisk). Besøkt 30. juli 2025.
↑ «Gilan province (arkivert kopi)». Irancaravan.com. Arkivert fra originalen 6. april 2005. Besøkt 30. juli 2025. ]

Eksterne lenker

(fa) Offisielt nettsted

(en) Rasht – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Bilder på Guilan.net
Byen Rashts informasjonssenter
Iran Chamber Society: Rasht
Iran Chamber of commerce, Industries & Mines: Gilan
Encyclopedia of the Orient Arkivert 3. mars 2016 hos Wayback Machine.

[wikidata-2ff3c6a77940473a7daebab82ac80747e414aedd-v18-1] ttps://www.citypopulation.de/Iran-MajorCities.html.

[2] «Rasht». Aschehougs konversasjonsleksikon. Oslo: Aschehoug. 1971. ISBN 8203061664.

[3] «GILĀN xv. Popular and Literary Perceptions of Identity». Encyclopaedia Iranica (på engelsk). Besøkt 30. juli 2025. «Among the preferred diet of the Raštis, olives (prepared with pomegranate juice and ground walnut: zeytun parvarda), beef, and fish often arouse a deep sense of revulsion among the ʿArāqis for whom the Raštis are kalla-māhi-ḵvor (lit. “fish-head eaters), a nickname combining aversion with derision. In fact, the inhabitants of the Caspian plain only occasionally eat fried fish-head, and are generally well aware of the bemused scorn with which their neighbors view this fringe item on their menu. Even so, they praise the nutritious qualities of fish-heads, which are rich in phosphorus and are thought to stimulate the brain.»

[4] 宗恩, 楊 (5. mars 2024). «Qajar Dynasty Naser al-Din Shah Qajar Gold Toman卡扎爾王朝納賽爾丁·沙·卡扎爾金土曼». Legends Museum. Besøkt 30. juli 2025.

[5] Iranian Languages

[6] PubMed

[7] «- نام ها و مؤقعیت محلات قدیم و جدید در رشت». روزنامه گیلان امروز (på persisk). Besøkt 30. juli 2025.

[8] «Gilan province (arkivert kopi)». Irancaravan.com. Arkivert fra originalen 6. april 2005. Besøkt 30. juli 2025. ]