Ali Khamenei

Ali Khamenei
Født19. apr. 1939Rediger på Wikidata
Mashhad
Død28. feb. 2026Rediger på Wikidata (86 år)
Teheran
BeskjeftigelseFaqih, politiker, oversetter, skribent, lyriker, geistlig Rediger på Wikidata
Embete
  • Irans øverste leder (1989–2026)
  • medlem av Irans parlament (1st legislature of the Islamic Republic of Iran, Tehran, Rey, Eslamshahr, Shemiranat and Pardis, 1980–1981)
  • Irans president (1981–1989)
  • Commander-in-Chief of the Iranian Armed Forces (1989–2026)
  • Chairman of the Expediency Discernment Council (1988–1989)
  • Member of the Assembly of Experts (Teheran, 1983–1989)
  • Tehran's Friday Prayer Imam (1980–2026)
  • Commander-in-Chief of the Islamic Revolutionary Guard Corps (1979–1980)
  • Deputy Minister of Defence and Armed Forces Logistics of Iran (1979–1980)
  • befalingsmann Rediger på Wikidata
Utdannet vedseminaret i Qom
Najaf Seminary
Hawza ‘Ilmiyya Khorasan
Ektefelle(r)Mansoureh Khojaste Bagherzadeh (1964–2026; avslutningsårsak: personens død)
FarJavad Khamenei
MorKhadija Mirdamadi
SøskenHadi Khamenei
Mohammad Khamenei
Badri Khamenei
Barn
6 oppføringer
Mojtaba Khamenei
Mostafa Khamenei
Masoud Khamenei
Meysam Khamenei
Boshra Khamenei
Hoda Khamenei
PartiCombatant Clergy Association
Det islamske republikkpartiet (1979–1987)
partiløs (1989–)
NasjonalitetDet iranske imperiet (–1979; avslutningsårsak: den iranske revolusjon)
Iran (1979)
GravlagtImam Reza Shrine
Nettstedkhamenei.ir Rediger på Wikidata
Signatur
Ali Khameneis signatur
Ali Khamenei på Commons

Ali Hosseini Khamenei (1939–2026) var en iransk politiker, åndelig leder og ayatollah. Han etterfulgte Khomeini som Irans øverste leder i 1989 og hadde denne posisjonen til 2026, da han ble drept i et israelsk-amerikanske luftangrep. Han var president fra 1981 til 1989.

Etter Khameneis død ledet et råd med Alireza Arafi, medlem av Vokterrådet, president Masoud Pezeshkian og sjefen for rettsvesenet, Gholam-Hossein Mohseni-Eje'i landet inntil videre. Hans sønn Mojtaba Khamenei ble utpekt til øverste leder 8. mars 2026.

Khamenei var omstridt i deler av verden, spesielt den vestlige, hvor han ble omtalt som en diktator. Den britiske avisa The Guardian omtalte ham som en forsiktig, konservativ, pragmatisk og hensynsløs leder. Han ga aldri intervjuer og uttalte seg ikke offentlig om etterfølger. I 2024 var det første gang han viste seg offentlig på fem år.

Irans øverste leder (rahbar) er statsoverhode. Dette er det sentrale politiske og religiøse embetet med betydelig makt over all områder. Lederen blir utpekt av Ekspertrådet og sitter i praksis på livstid. Han har kontroll over etterretning og sikkerhet, er leder for militærett og utpeker nasjonal leder for rettsvesenet. Den øverste leder blir i praksis valgt for livstid, mens presidenten, det nest øverste embetet i landet, har valg hvert fjerde år. Khamenei styrket fra 1989 sin makt. Den lovgivende, utøvende og dømmende makt i Iran virket under hans oppsyn. Makten utøves særlig ved å utpeke eller godkjenne personer til sentrale organer og embeter. Det iranske styret under Khamenei har blitt beskrevet som patrimonialt eller sultansime. Khamenei svekket de folkevalgte organene til fordel for sitt eget embete. Han var i 1989 en klerikal av middels rang og ikke regnet som en sannsynlig arvtaker etter Khomeini. Han lovte stablitet da han tok over.

Bakgrunn

Khamenei i revolusjonsåret 1979.

Ali Khamenei ble født i 1939 i den iranske byen Mashhad. Han var den nest eldste av åtte søsken. Faren var islamsk lærd. Han ble regnet som etterkommer av profeten Muhammed og med ærestittelen seyyed. Ali Khamenei og familien Khamenei har bakgrunn i den aserbajdsjanske minoriteten i Iran.

Khamenei studerte islam i Qom fra 1958 til 1964, i 1962 sluttet han seg der til Khomeinis religiøse opposisjonsbevegelse. To av hans brødre er også geistelige. Khamenei satte seg inn i læren til det muslimske brorskapet og ble påvirket av Sayyid Qutbs skrifter som han til dels oversatte til persisk. Han studerte islamsk filosofi og ble lærer i emnet.

Iransk ikke-religiøse intellektuelle, som Khamenei hadde mye kontakt med, ble stadig mer anti-amerikanske etter at Mossadegh ble avsatt ved kuppet i Iran i 1953 og sjahens styre ble stadig mer undertrykkende. Hans holdning og perspektiv ble stadig mer anti-imperialistisk. Som ung leste han både iransk og internasjonal litteratur, satte særlig pris på Leo Tolstoj og Victor Hugo. Han anbefalte Vredens druer av John Steinbeck og Onkel Toms hytte av Harriet Beecher Stowe.

Khamenei hadde to sønner, Mojtaba og Mostafa, og ifølge Gholam Ali Haddad-Adel lever han i enkle forhold. Han var gift med Mansoureh Khojasteh Bagherzadeh som var datter av en kjent forretningsmann i Mashhad. De fikk seks barn, fire gutter og to jenter. Hans kone, svigerdatteren Zahra Haddad-Adel og barnebarn ble også drept i angrepet 28. februar 2026.

Mens Khomeini reiste i eksil under sjahen, ble Khamenei værende og medvirket i kritikken av sjahens regime. Khamenei levde dels i skjul og ble arrestert seks ganger der han ble utsatt for tortur i fangenskap.

Politisk syn

Vraket av et amerikansk helikopter i ørkenen, april 1980.

Khamenei ble etter revolusjonen overbevist om at USA hadde som mål å avsette regimet og at USA alltid har skjulte motiv. Senere har han fortsatt vært overbevist om at USA er opptatt av regimeskifte gjennom kollaps, folkelig opprør, økonomisk press eller militær intervensjon. Han har vært positiv til vestlige vitenskapelig og økonomiske fremskritt som iranerne burde ta til seg. Koranen og sharia har ikke vært tilstrekkelig til å håndtere utfordringer i det moderne samfunn, ifølge Khamenei. Han har uttrykt beundring for enkelte sider av vesten blant annet europeernes vilje til å ta risiko og utholdenhet i hardt arbeid. Han bemerket at vestlig sivilisasjon har frembragt mye vakkert, men at islamsk sivilisasjon er vestens materialisme overlegen. Han har uttrykt skepsis til demokrati i vestlig liberal form. Etter han ble øverste leder i 1989 har han skjerpet sin holdning til USA. Han skal ha vært mot bruk av atomvåpen av religiøse grunner.

Khamenei har fremholdt at Iran kan unngå kollaps som Sovjetunionen ved at politiske opprørere må identifiseres og holdes under kontroll, at reformer kommuniseres tydelig for å unngå undergraving, at media ikke skal få mulighet til å undergrave myndighetene og at utenlandsk innblanding må stanses. Ifølge Khamenei er det i hovedsak to trusler mot Iran: trusselen utenfra (vesten) og innenfra i form av svekket religiøs og revolusjonær glød særlig blant de unge. Han har vært lite bekymret for militær trussel fra USA og vesten, og vært mer bekymret for myk, kulturell undergraving for eksempel ved større frihet for kvinner. Økonomisk har han gått inn for selvforsyning for å gjøre landet mindre avhengig av omverdenen.

Den iranske revolusjonen

Khamenei under protester i forbindelse med revolusjonen.

Han var en nøkkelfigur i den iranske revolusjonen og en nær fortrolig av Ayatollah Khomeini. På slutten av 1960-tallet hadde han i hemmelighet kontakt med Khomeini som var i eksil. I november 1979 inntok en gruppe studenter USAs ambassade i Teheran og tok de ansatte som gisler. Khamenei skal opprinnelig ikke ha støttet aksjonen, men da Khomeini støttet gisseltakingen sluttet andre ledere seg til. Senere har Khamenei forsvarte gisselaksjonen. Khamenei besøkte USA i 1987 for å delta i FNs generalforsamling som Irans president. I sin tale til generalforsamlingen kritiserte han USAs politikk.

På sykehus etter attentat i 1981. Han ble delvis lam i høyre hånd etter attentatet.

I 1979 ble han utnevnt til den mektige posten som Teherans fredagsbønnsleder av Khomeini.

I juni 1981 unnslapp Khamenei såvidt et bombeattentat, da en bombe (som var skjult i en lydopptaker da Khamenei holdt et foredrag) eksploderte ved siden av ham. Mojahedin-e Khalq, en væpnet opposisjon mot den islamske revolusjonen, sto bak attentatet. Han mistet permanent noen funksjoner i sin høyre hånd og fikk varig skade på stemmen, og fikk skader på lungene som det tok mange måneder å hele. Han styrket sin status da han overlevde attentatet.

Khamenei leder fredagsbønnen i Teheran, trolig 1980
Fra Khomeinis gravferd 4. jun 1989

Etter attentatet mot Muhammed Ali Rajai i 1981 ble Khamenei valgt til president i Iran. Han fikk Khomeinis støtte og var den første geistlige som ble president.

Khamenei ble valgt til president i 1981 og gjenvalgt i 1985. Han fikk over 11 millioner av 12,6 millioner avgitte stemmer. Ved valget i oktober 1981 fikk Khamenei 95 % av 16,8 millioner stemmer. Presidentembetet var stort sett en seremoniell rolle inntil statsministerembetet ble avskaffet i 1989 og presidenten overtok rollen som regjeringssjef.

Som nær alliert av Khomeini var det sjelden at han viste uenighet med øverste leder, i motsetning til Irans første president, Abolhassan Bani-Sadr.

Øverste leder

Se også: Irans politikk
Khamenei i 2024. T.h. Hossein Salami og t.v. Mohammad Bagheri drept i luftangrep i juni 2025.

Da Khomeni døde, ble Khamenei valgt som den nye øverste leder av ekspertrådet den 4. juni 1989. Khamenei ble valgt med 60 mot 14 stemmer. Khamenei manglet Khomeinis karisma og personlige autoritet. Han var i 1989 en klerikal av middels rang og ikke regnet som en sannsynlig arvtaker etter Khomeini. Han lovte stablitet da han tok over. Fordi Khamenei opprinnelig ikke ble regnet som en høytstående nok geistlig til å innta embetet, og det nye tillegget til grunnloven som tillot en geistlig på hans nivå å bli øverste leder ikke var satt i verk, titulerte rådet ham internt som en midlertidig embetsinnehaver inntil den nye grunnloven ble satt ut i livet.

Ved presidentvalget i Iran 12. juni 2009 erklærte innenriksministeren at sittende president Mahmoud Ahmadinejad hadde vunnet valget med 63 %, kort tid etter at stemmelokalene stengte. Dette utløste omfattende protester over hele landet og Khamenei beordret voldelig svar på protestene. Khamenei satte i gang etterforskning av valget etter påstander om valgfusk. Khamenei støttet Ahmadinejad fra 2005. Ahmadinejad ble regnet som en «mann av folket» og en politiker som sto Ali Khamenei nær. Ahmadinejad hadde særlig oppslutning blant de fattige og religiøse deler av den iranske befolkningen.

Khameneis regime ble kritisert for alvorlige menneskerettighetsbrudd, særlig på grunn av undertrykkelsen av politisk dissens og forfølgelsen av etniske og religiøse minoriteter, inkludert kurdere, bahá’íer og arabere. Han har blitt kritisert for å stå bak mange alvorlige handlinger mot regimekritikere, noe som har styrket det autoritære regime. Under Khamenei ble revolusjonsgarden styrket og ble hans viktig instrument i styringen av landet.

Han var skeptisk til atomavtalen av 2015, men motsatte seg ikke iverksetting av avtalen. Irans atomprogram og missilevåpen ble etablert i hans ledertid. Samtidig utstedte han en fatwa, en juridisk betenkning, om at produksjon og bruk av atomvåpen var forbudt under islam.

Et faktaoppdrag fra FN impliserte Khamenei direkte i forbrytelser mot menneskeheten, og rapporterte at 551 demonstranter ble drept av iranske sikkerhetsstyrker i året etter protestene i 2022. FN-rapporten slo fast at disse drapene ikke var isolerte hendelser, men en del av en organisert kampanje, utført etter ordre fra høytstående tjenestemenn, inkludert Khamenei.

Ayatollah Khameneis periode som åndelig leder var preget av tautrekking med reformvennlige medlemmer av parlamentet (Majlis), som under den sjette valgperiode etter den iranske revolusjon hadde bestridt mange av hans dekreter og beslutninger. Det hadde blitt lagt ned veto mot mange reformlover, og mange reformister hadde blitt hindret i å stille til valg av vokterrådet, hvis medlemmer var valgt direkte eller indirekte av Khamenei. I tilfellet med presseloven, forberedt av reformistiske medlemmer av parlamentet for å lette presset på pressen, beordret han direkte ordstyreren i parlamentet, Mahdi Karrubi, å fjerne saken fra agendaen til Majlis.

Khamenei fastholdt en aggressiv holdning overfor Israel og USA. Han uttalte at uttrykket «død over Amerika» betyr død over USAs politikk, ikke over USA som nasjon.

Iran har støttet hizbollah som ser Khamenei som sin åndelige leder.

Etter økende press utenfra, særlig fra USA, forsøkte han å vinne tid blant annet ved å komme kravene i møte. Internt fortsatt han den harde linjen blant annet i forbindelse med protestene i januar 2026.

Dødsfall

Khameneis sønner Mostafa, Mojtaba, Masoud og Meysam.

Khameneis helsetilstand og etterfølger var lenge et viktig tema. I 2014 ble det kjent at han hadde vært behandlet for prostatakreft. Det ble på forhånd antatt at hans død ville bli den viktigste politiske endringen i landet siden Khomeinis død i 1989, og en nye person i den mektige rollen ville potensielt trekke landet i en annen retning ifølge Foreign Affairs i 2017. Samtidig ble det antatt at på grunn av hans dominans over mange år og det systemet av lojale folk han hadde bygget opp, var det ventet at en tilsvarende konservativ ville ta over.

Den 28. februar 2026 gjennomførte USA og Israel et luftangrep mot Iran og satellittfoto viste at hans tilholdssted fikk store skader i angrepet. Iranske myndigheter meldte dagen etter at Khamenei var død. CIA hadde i flere måneder overvåket Khamenei før angrepet, og etterretningen ble delt med Israel som brukte informasjonen til å gjennomføre et luftangrep. Han oppholdt seg på kontoret om morgenen 28. februar da han ble drept i angrepet. CIA skal ha fått kjennskap til at Irans toppledelse skulle ha møte der lørdag formiddag 28. februar. USA og Israel endret på bakgrunn av denne opplysningen det planlagt tidspunkt for angrepet. Flyene tok av fra baser i Israel omkring klokken 6 om morgenen og angrep omkring 2 timer senere. Israelske fly slapp omkring 30 bomber på bygningene. Hans datter og et barnebarn samt en svigerdatter og en svigersønn ble også drept i angrepet ifølge iranske myndigheter. Iranske myndigheter uttalte etter angrepet at de ville hevne Khameneis død.

I byen Mashhad ble det i slutten av april laget et veggmaleri som fremstiller Khamenei som martyr omgitt av bilder av andre døde ledere.

Den offisielle begravelsen ble avholdt i Teheran 4. juli 2026, blant annet i Mosalla-moskeen. Kistene til andre drepte familiemedlemmer var oppstilt sammen med Khameneis kiste, blant annet kisten til Khameneis barnebarn på 14 måneder. Seremonien foregikk over én uke, og ble avsluttet med at kisten ble ført til gravstedet i Khameneis fødeby Mashhad. Begravelsen sammenfalt i tid med muharram, den første måned i den islamske kalenderen. Representanter for naboland kom til Teheran i forbindelse begravelsen; ingen vestlige ledere var invitert. Khameneis kiste ble satt ned i Mashhad 9. juli. Anslagsvis 15 millioner fulgte kisten da den ble fraktet i prosesjon blant annet gjennom Teheran og Qom; iranske myndigheter oppgir at dobbelt så mange møtte opp i gatene. Kisten ble fraktet med fly til Mashhad og med lastebil til mausoleet i Iman Reza-moskeen.

I en skriftlig uttalelse lovet Mojtaba Khamenei hevn for drapet på faren; han var blitt såret under samme angrep som krevde farens liv, og var ikke tilstede i farens begravelse.

Fotnoter

  1. ↑ persisk: سید علی حسینی خامنه‌ای

Referanser

  1. ↑ La Libre Belgique, La Libre, «Ali Khamenei - Ayatollah et guide suprême de la Révolution Islamique», verkets språk fransk, besøkt 20. september 2024[Hentet fra Wikidata]
  2. 1 2 3 4 Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID ayatollah_Ali_Khamenei, besøkt 17. oktober 2026[Hentet fra Wikidata]
  3. ↑ BBC Things, BBC Things-identifikator f8e0e4d8-c75d-47ac-9c5d-1065f8642339, besøkt 20. september 2024[Hentet fra Wikidata]
  4. ↑ farsi.khamenei.ir, besøkt 20. september 2024[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ NPR, Steve Inskeep, www.npr.org, utgitt 25. juni 2025, besøkt 27. juni 2025[Hentet fra Wikidata]
  6. ↑ «Iran : Donald Trump annonce qu’Ali Khamenei «est mort», la télévision d’Etat iranienne confirme le décès», publisert i La Voix du Nord, verkets språk fransk, utgitt 28. februar 2026[Hentet fra Wikidata]
  7. ↑ Die Zeit, «Irans Staatsmedien bestätigen Tod von Ajatollah Ali Chamenei», verkets språk tysk, utgitt 1. mars 2026, besøkt 1. mars 2026[Hentet fra Wikidata]
  8. ↑ Libération, Pierre Alonso, «Fin d'une ère. Mort de Ali Khamenei, impitoyable gardien de la révolution iranienne», verkets språk fransk, utgitt 28. februar 2026[Hentet fra Wikidata]
  9. ↑ Al-Jazeera, «Iran confirms Supreme Leader Ali Khamenei dead after US-Israeli attacks», verkets språk engelsk, utgitt 28. februar 2026, besøkt 1. mars 2026[Hentet fra Wikidata]
  10. ↑ Muri, Karin; Varsi, Hege (28. februar 2026). «Iran bekrefter at Ali Khamenei er død». VG (på norsk). Besøkt 1. mars 2026.
  11. ↑ Sollund, Adrian Frederic Bertsch (1. mars 2026). «Disse tar over makten i Iran». NRK. Besøkt 1. mars 2026.
  12. ↑ Tondo, Lorenzo (9. mars 2026). «Ali Khamenei’s son Mojtaba chosen as Iran’s new supreme leader». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 9. mars 2026.
  13. ↑ «Middle East crisis: Ayatollah Khamenei 'can no longer be allowed to exist,' warns Israel; seeks Iran Supreme Leader's accountability over hospital attack». The Times of India. 19. juni 2025. ISSN 0971-8257. Besøkt 28. februar 2026.
  14. ↑ «The world's enduring dictators: Sayyid Ali Khamenei, Iran - CBS News». www.cbsnews.com (på engelsk). 19. juni 2011. Besøkt 28. februar 2026.
  15. ↑ «Dictator Khamenei's Unjust Attacks on Opposition Families - Saman Hajibabaei». United States Press Agency News (USPA News) (på tysk). Besøkt 28. februar 2026.
  16. ↑ Visser, Reidar (1996). Regime stability in Iraq, Iran and Saudi Arabia since the Gulf War. Oslo: NUPI.
  17. 1 2 3 4 Burke, Jason (28. februar 2026). «The rise and fall of Iran’s ruthless and pragmatic Ayatollah Ali Khamenei». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 1. mars 2026.
  18. ↑ Wibye, Carl S. (2023). Midtøsten midt iblant oss. Gyldendal. ISBN 9788205567054.
  19. ↑ Burke, Jason; correspondent, Jason Burke International security (16. juni 2025). «Ali Khamenei: ruthless defender of Iran’s revolution with few good options left». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 6. mai 2026.
  20. ↑ Heradstveit, Daniel (2000). «Iran – reformer eller kaos?». Internasjonal Politikk. 04 (på norsk). 58: 583–613. Besøkt 22. juni 2020.
  21. ↑ «Iran's complex political and military power structure – DW – 06/20/2025». dw.com (på engelsk). Besøkt 4. januar 2026.
  22. ↑ Abdolmohammadi, Pejman; Cama, Giampiero (2. oktober 2015). «Iran as a Peculiar Hybrid Regime: Structure and Dynamics of the Islamic Republic». British Journal of Middle Eastern Studies. 4. 42: 558–578. ISSN 1353-0194. doi:10.1080/13530194.2015.1037246. Besøkt 11. september 2025.
  23. ↑ Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon. Oslo: Kunnskapsforl. 1993. s. 381. ISBN 8257305685.
  24. ↑ Shambayati, Hootan (2004). «A TALE OF TWO MAYORS: COURTS AND POLITICS IN IRAN AND TURKEY». International Journal of Middle East Studies. 2 (på engelsk). 36: 253–275. ISSN 1471-6380. doi:10.1017/S0020743804362057. Besøkt 4. januar 2026.
  25. ↑ «BBC NEWS | Special Reports | Iran: Who holds the power?». news.bbc.co.uk. Besøkt 4. januar 2026.
  26. ↑ Verden i fakta. Oslo: Teknologisk forl. 2000. ISBN 8251205824.
  27. ↑ Abdolmohammadi, Pejman; Cama, Giampiero (2. oktober 2015). «Iran as a Peculiar Hybrid Regime: Structure and Dynamics of the Islamic Republic». British Journal of Middle Eastern Studies. 4. 42: 558–578. ISSN 1353-0194. doi:10.1080/13530194.2015.1037246. Besøkt 11. september 2025.
  28. ↑ Heradstveit, Daniel (2000). «Iran – reformer eller kaos?». Internasjonal Politikk. 04 (på norsk). 58: 583–613. Besøkt 22. juni 2020.
  29. ↑ «Iran's complex political and military power structure – DW – 06/20/2025». dw.com (på engelsk). Besøkt 4. januar 2026.
  30. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Ganji, Akbar (2013). «Who Is Ali Khamenei? The Worldview of Iran's Supreme Leader». Foreign Affairs. 5. 92: 24–48. ISSN 0015-7120. Besøkt 28. februar 2026.
  31. ↑ Ganji, Akbar (2008). «The Latter-Day Sultan: Power and Politics in Iran». Foreign Affairs. 6. 87: 45–66. ISSN 0015-7120. Besøkt 28. februar 2026.
  32. 1 2 3 Vakil, Sanam; Rassam, Hossein (2017). «Iran's Next Supreme Leader: The Islamic Republic After Khamenei». Foreign Affairs. 3. 96: 76–86. ISSN 0015-7120. Besøkt 1. mars 2026.
  33. 1 2 3 4 «Ayatollah Ali Khamenei: Iran's defiant leader's grip on power ends». www.bbc.com (på engelsk). 1. mars 2026. Besøkt 28. mars 2026.
  34. ↑ https://www.britannica.com/question/Is-Ali-Khamenei-a-descendant-of-Muhammad
  35. ↑ Bøe, Marianne Hafnor (21. mai 2026). «ayatollah Ali Khamenei». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 25. mai 2026.
  36. ↑ «Why Azerbaijan is closer to Israel than Iran». BBC News (på engelsk). 31. juli 2012. Besøkt 25. mai 2026.
  37. ↑ Özdemir, S. (2022). "Southern Azerbaijan Issue." Göktürk Tüysüzoğlu and Arda Özkan (red.) Conflict Areas in the Caucasus and Central Asia, Bloomsbury Publishing, s. 122.
  38. ↑ «!آقاي دكتر ما داريم خويش و قوم مي‌شويم». www.bso.ir (på persisk). Arkivert fra originalen 28. juli 2005. Besøkt 1. mars 2026.
  39. ↑ Srivastava, Nisha (1. mars 2026). «Who Was Ayatollah Ali Khamenei? Iran’s Supreme Leader Killed in US‑Israel Strike; His Family Tree, Net Worth, Books, Wife & Children». The Sunday Guardian (på engelsk). Besøkt 2. mars 2026.
  40. ↑ Andreassen, Kaja Marie (10. mars 2026). «Ekspert om Irans nye leder: – Overhengende fare for attentat». VG (på norsk). Besøkt 10. mars 2026. «– Det er veldig spesielt. I grunnloven heter det at lederen skal være en eksepsjonelt god islamsk skriftlærd og ha sterke politiske evner. Mojtaba Khamenei lever ikke opp til kriteriene i stillingsbeskrivelsen, sier historiker og forfatter Eirik Kvindesland.»
  41. ↑ «Iran's new leader has never been tested. He now faces an existential battle». www.bbc.com (på engelsk). 9. mars 2026. Besøkt 10. mars 2026. «...also his mother, Mansoureh Khojasteh Bagherzadeh, his wife Zahra Haddad-Adel, as well as a son, on that fateful Saturday morning.»
  42. 1 2 Alireza Nader (2013). «CHAPTER TWO The Islamic Republic: A Revisionist Yet Restrained Power A Revisionist Yet Restrained Power from Iran After the Bomb: How Would a Nuclear-Armed Tehran Behave? on JSTOR». www.jstor.org (på engelsk). RAND corporation. doi:10.7249/j.ctt5hhtg2.7. Besøkt 1. mars 2026.
  43. ↑ Litvak, Meir (2018). «Internal Political Struggles in Iran and their Impact on Foreign Policy». Institute for National Security Studies: 65–78. Besøkt 1. mars 2026.
  44. ↑ «Kan ayatollahens sønn bli Irans nye leder?». www.aftenposten.no. 29. april 2025. Besøkt 4. mars 2026.
  45. ↑ «The historical relevance of the attempted killing of Khamenei | The Jerusalem Post». The Jerusalem Post | JPost.com (på engelsk). 12. august 2024. Besøkt 4. april 2026.
  46. ↑ Pietromarchi, Virginia. «Ayatollah Ali Khamenei: The leader who shaped Iran’s defiance». Al Jazeera (på engelsk). Besøkt 4. april 2026.
  47. ↑ «Ayatollah Ali Khamenei: Iran's defiant leader's grip on power ends». www.bbc.com (på engelsk). 1. mars 2026. Besøkt 4. april 2026.
  48. 1 2 Khorami, Aida (4. juli 2026). «Khamenei begraves i Iran». NRK. Besøkt 10. juli 2026.
  49. ↑ Democracy, human rights, and Islam in modern Iran. Bergen: Fagbokforl. 2003. ISBN 8276749224.
  50. ↑ «Who was Khamenei, the dictator Israel, US killed in Tehran? | The Jerusalem Post». The Jerusalem Post | JPost.com (på engelsk). 1. mars 2026. Besøkt 3. mai 2026.
  51. ↑ Reuters (18. august 1985). «AROUND THE WORLD; IRANIAN PRESIDENT TAKES LARGE LEAD IN BALLOTING». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 3. mai 2026.
  52. ↑ «The World : Iran's President Reelected». Los Angeles Times (på engelsk). 19. august 1985. Besøkt 3. mai 2026.
  53. ↑ «Ali Khamenei | Biography, Title, History, Successor, Son, & Facts | Britannica». Encyclopedia Britannica (på engelsk). Besøkt 1. januar 2026.
  54. ↑ Ebrahim, Ross Adkin, Tamar Michaelis, Nadeen (13. juni 2025). «Israeli strikes kill some of Iran’s most powerful men, including military and nuclear leaders». CNN (på engelsk). Besøkt 1. mars 2026.
  55. ↑ Vakil, Sanam; Rassam, Hossein (2017). «Iran's Next Supreme Leader: The Islamic Republic After Khamenei». Foreign Affairs. 3. 96: 76–86. ISSN 0015-7120. Besøkt 13. september 2025.
  56. ↑ Verdens store ledere. Oslo: Faktum Orfeus forl. 2000. ISBN 8254002886.
  57. 1 2 Nader, Alireza (2013). «CHAPTER ONE Introduction from The Next Supreme Leader: Succession in the Islamic Republic of Iran on JSTOR». www.jstor.org (på engelsk). RAND Corporation. doi:10.7249/mg1052osd.8. Besøkt 1. mars 2026.
  58. ↑ «Ahmadinejad fortsetter som president». ABC Nyheter (på norsk). 13. juni 2009. Arkivert fra originalen 14. juni 2009. Besøkt 1. mars 2026.
  59. ↑ «Iran protester slain after huge pro-reform rally - Yahoo! News». news.yahoo.com (på engelsk). Besøkt 1. mars 2026.
  60. ↑ «CHAPTER SIX Succession of the Supreme Leader in the Longer Term from The Next Supreme Leader: Succession in the Islamic Republic of Iran on JSTOR». www.jstor.org (på engelsk). doi:10.7249/mg1052osd.13. Besøkt 1. mars 2026.
  61. ↑ Lindstad, Trond Ali (Dagbladet) - Iran for de fromme og de fattige (16.6.2009)
  62. ↑ Human Rights Watch (13. januar 2022). «Iran: Events of 2021». Share this via Facebook (på engelsk). Besøkt 1. mars 2026.
  63. ↑ «Ayatollah Ali Khamenei: The man who wanted to destroy Israel». dw.com (på engelsk). Besøkt 6. mai 2026.
  64. ↑ Salem, Mostafa (30. juni 2025). «Iran’s supreme leader is facing is gravest challenge yet – and has few options left». CNN (på engelsk). Besøkt 6. mai 2026. «Facing unprecedented pressure and dwindling options, Khamenei, who previously issued a fatwa forswearing the development of nuclear weapons, might consider weaponizing Iran’s nuclear program as its best form of protection.»
  65. ↑ «In a First, UN Report Implicates Ali Khamenei in Crimes Against Humanity». iranwire.com (på engelsk). Besøkt 1. mars 2026.
  66. ↑ Agencies, News. «Iran committed crimes against humanity during protest crackdown, UN says». Al Jazeera (på engelsk). Besøkt 1. mars 2026.
  67. ↑ Dehghan, Saeed Kamali (3. november 2015). «Iran's Ayatollah clarifies that 'death to America' slogan refers to policies». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 6. mai 2026.
  68. ↑ Kverme, Kai E.; Høigilt, Jacob (13. desember 2012). «Elsker, elsker ikke... Libanon, Palestina og Syria». IP. 4. 70: 520–528. ISSN 0020-577X. doi:10.18261/ISSN1891-1757-2012-04-08. Besøkt 28. februar 2026.
  69. ↑ Burke, Jason (28. februar 2026). «The rise and fall of Iran’s ruthless and pragmatic Ayatollah Ali Khamenei». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 1. mars 2026.
  70. ↑ Dagres, Holly (1. mars 2026). «Ayatollah Ali Khameini obituary». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 1. mars 2026. «In 2014, Khamenei had undergone surgery for his prostate»
  71. 1 2 Svendsen, Christine (1. mars 2026). «Prinsipprytter og «hardliner»: Slik var Irans overhode Ali Khamenei». NRK. Besøkt 1. mars 2026.
  72. ↑ Schmitt, Julian E. BarnesRonen BergmanEric; Pager, Tyler (1. mars 2026). «The C.I.A. Helped Pinpoint a Gathering of Iranian Leaders. Then Israel Struck.». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 1. mars 2026.
  73. ↑ Hansen, Natalie Remøe (1. mars 2026). «Slik ble Irans leder drept». VG (på norsk). Besøkt 1. mars 2026.
  74. ↑ «How the assassination of Ayatollah Khamenei unfolded». The Independent (på engelsk). 1. mars 2026. Besøkt 30. mars 2026.
  75. ↑ Elwelly, Elwely (1. mars 2026). Klamann, Edmund, red. «Daughter and grandchild of Iran's Khamenei killed in US-Israeli strikes, state media says» (pressemelding). Reuters. Besøkt 1. mars 2026.
  76. ↑ «Multiple members of Supreme Leader Ayatollah Ali Khamenei's family were killed in US-Israeli strikes on Iran» (på engelsk). New York Post. 1. mars 2026. Besøkt 1. mars 2026.
  77. ↑ Roth, Andrew; Burke, Jason (1. mars 2026). «Iran state media confirms killing of Ayatollah Ali Khamenei after US-Israeli missile strikes». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 1. mars 2026. «Iranian media reported on Sunday that the daughter, son-in-law and granddaughter of Khamenei had also been killed in Saturday’s strikes.»
  78. ↑ Fassihi, Farnaz; Bergman, Ronen; Kanno-Youngs, Zolan; Boxerman, Aaron (1. mars 2026). «Iran Vows to Avenge Supreme Leader's Death as U.S.-Israeli Strikes Continue: Live Updates». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 1. mars 2026.
  79. ↑ «Mystery deepens over Mojtaba Khamenei's condition after Iran unveils ‘martyr’ mural». EuroNews. 27. april 2026. Besøkt 1. mai 2026.
  80. 1 2 3 Wintour, Patrick (3. juli 2026). «Ali Khamenei’s six-day funeral expected to draw millions in Iran». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 4. juli 2026.
  81. ↑ «Iran innleder den offisielle begravelsesseremonien for Khamenei». www.aftenposten.no. 4. juli 2026. Besøkt 4. juli 2026.
  82. ↑ Staff, Al Jazeera. «Slain Supreme Leader Ali Khamenei buried at Iran’s holiest shrine». Al Jazeera (på engelsk). Besøkt 10. juli 2026.
  83. ↑ Ebrahim, Nadeen (9. juli 2026). «Iran says millions are mourning Khamenei. That’s not the full picture | CNN». CNN (på engelsk). Besøkt 10. juli 2026.
  84. ↑ NTB-AFP-Reuters (10. juli 2026). «Khamenei gravlagt i hjembyen – nye hat-rop mot USA og Trump». dagsavisen. Besøkt 11. juli 2026.
  85. ↑ NTB, Foto: Kontoret til Irans øverste leder via AP / (11. juli 2026). «Irans øverste leder lover hevn for drapet på faren». www.aftenposten.no. Besøkt 11. juli 2026.
  86. ↑ «‘Weaker’? Mojtaba Khamenei’s absence from father’s funeral may signal shifting role for Iran leader». France 24 (på engelsk). 10. juli 2026. Besøkt 11. juli 2026.

Eksterne lenker

Forgjenger  President i Iran
1981–1989		 Etterfølger
Forgjenger  Øverste leder i Iran
1989–2026		 Etterfølger
nåværende