Iranske språk

Iranske språk
	Geografisk utbredelse av iranske språk
Region	Sørvest-, Sentral- og vestlige Sør-Asia
Antall brukere	Ca. 150 millioner
Lingvistisk; klassifikasjon	Indoeuropeisk; Indoiransk; Iranske språk
	Videre inndeling
Inndeling	Vestiransk; Østiransk
	Språkkoder
ISO 639-2	ira
ISO 639-5; Hierarki	ira; ine : iir : ira
	Portal: Språk
	Iranske språk på Commons

De iranske språkene utgjør en vestlig undergruppe av den indoiranske språkgrenen innenfor de indoeuropeiske språkene og er nærmest beslektet med indoariske språk. Anslagsivs 150-200 millioner personer har et iransk språk som morsmål. Språkene er utbredt i Iran (særlig persisk/farsi som er landets fellesspråk samt kurdisk) og i nabolandene Tyrkia, Afghanistan og Pakistan samt Sentral-Asia, Kaukasus og Kina (Xinjiang-provinsen). Moderne persisk skrives med en tilpasset variant av arabiske tegn. De geografiske betegnelsene samsvar ikke nødvendigvis med den tilhørende geografisk utbredelsen av folkegruppen. For eksempel balutsji tales sørøst i Iran og i Pakistan, men tilhører den nordvestlige gruppe. Forskning tyder på de indo-iranske språkene hovedsakelig har opphav på steppene i Øst-Europa omkring 3000 år f.Kr.. Språkene ble trolig spredt ved folkevandring østover og sørover. Kontakt med andre folkegrupper førte til opptak av låneord fra ikke-indo-europeiske språk. Det har vært betydelig kontakt med tyrkiske språk (azerbajansk; safavidene var tyrkisk-talende) som har påvirket særlig persisk. Etter innføring av islam har arabisk hatt betydelig innflytelse på ordforrådet i persisk og andre iranske språk i området. De iranske språkene er svært ulike på mange måter.

De iranske språkene kan inndeles i 2 store grupper : de vestiranske språk og de østiranske språk.

Vestiranske språk inndeles videre i en nordvestlig og en sørvestlig gruppe.
Østiranske språk inndeles videre i en nordøstlig og en sørøstlig gruppe.

Kurdisk er ikke entydig definert språk, men et kontinuum av en gruppe nordvestlige iranske dialekter. Den eldste dokumenterte forekomst av iransk språk er gammel-persisk i inskripsjoner relatert til Darius den store (521-486 f.Kr.) og Xerxes (486-465).

Kaspiske dialekter:

Galeshi i Alborz-fjellen
Gilaki
Mazandarani

Vestiranske språk

Inndeles i en nordvestlig og en sørvestlig gruppe :

Den nordvestlige (nordvestiranske) gruppe
A	B	C
Sentralkurdisk (sorani) Nordkurdisk (kurmanji) Sørlig og sørøstlig kurdisk Sentraliranske dialekter Zaza Gorani	Balutsji Khuri Tat-dialekter Taleshi (tolashi, talysj)	Semnani-språk Kaspiske språk

Den sørvestlige (sørvestiranske) gruppe
Persisk (farsi, iransk) Dari (særlig Afghanistan) Tadsjikisk Persid-språk (sørlige Zagros-gruppe) Luri (lurestani, achomi) Gulf-språk Tati (tatisk, Sentral-Asia)

Østiranske språk

Inndeles i en nordøstlig og en sørøstlig gruppe :

Den nordøstlige (nordøstiranske) gruppe
A	B
Ossetisk (Kaukasus)	Yaghnobi (Tadsjikistan)

Den sørøstlige (sørøstiranske) gruppe

A

B

Pasjto (Afghanistan, Pakistan)

Pamirspråk,
inndeles i 4 grener :

Munji-yidgha-grenen
Shughni-yazgulyami
Sanglechi-ishkashimi
Wakhi

Referanser

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 Windfuhr, G. (red.). (2009). The Iranian Languages. Psychology Press.
1 2 3 Moradi, S. (2019). Languages of Iran: Overview and critical assessment. S. D. Brunn, R. Kehrein (red.), Handbook of the Changing World Language Map, Springer, 1171-1202. https://doi.org/10.1007/978-3-030-02438-3_137
1 2 3 Haig, G. L. (2008). Alignment change in Iranian languages: A construction grammar approach (Vol. 37). Walter de Gruyter.
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 Payne, J. R. (2003). Iranian languages. Bernard Comrie (ed.) The Major Languages of South Asia, the Middle East and Africa, Taylor & Francis, kapittel 5.
↑ Bourgeois-Gironde, S., Ginsburgh, V., Hassani, H., Weber, S. (2026). A Lingua Franca for Kurdish Populations. In: Weber, S., Ginsburgh, V. (red) The Palgrave Handbook of Economics and Language. Palgrave Macmillan, Cham. https://doi.org/10.1007/978-3-031-88240-1_21

[:3-1] 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 Windfuhr, G. (red.). (2009). The Iranian Languages. Psychology Press.

[:0-2] 1 2 3 Moradi, S. (2019). Languages of Iran: Overview and critical assessment. S. D. Brunn, R. Kehrein (red.), Handbook of the Changing World Language Map, Springer, 1171-1202. https://doi.org/10.1007/978-3-030-02438-3_137

[:4-3] 1 2 3 Haig, G. L. (2008). Alignment change in Iranian languages: A construction grammar approach (Vol. 37). Walter de Gruyter.

[:2-4] 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 Payne, J. R. (2003). Iranian languages. Bernard Comrie (ed.) The Major Languages of South Asia, the Middle East and Africa, Taylor & Francis, kapittel 5.

[:1-5] Bourgeois-Gironde, S., Ginsburgh, V., Hassani, H., Weber, S. (2026). A Lingua Franca for Kurdish Populations. In: Weber, S., Ginsburgh, V. (red) The Palgrave Handbook of Economics and Language. Palgrave Macmillan, Cham. https://doi.org/10.1007/978-3-031-88240-1_21