Islands kommuner (islandsk: sveitarfélög, entall sveitarfélag) er lokal administrative områder på Island som tilbyr en rekke tjenester til sine innbyggere, som barnehager, barneskoler, avfallshåndtering, sosiale tjenester, offentlige boliger, offentlig transport, samt tjenester til eldre og funksjonshemmede. De styrer også arealplanlegging og kan frivillig påta seg tilleggsfunksjoner hvis de har budsjett til det. Kommunenes autonomi i egne saker er garantert av den islandske grunnloven.
Kommunenes opprinnelse kan spores tilbake til fristatsperioden på 900-tallet, da bygdesamfunn ble organisert i hreppar hvor et av de viktigste formålene var å sørge for hjelp til de fattigste individene i samfunnet. Da urbaniseringen begynte på Island på 1700- og 1800-tallet ble det opprettet flere uavhengige byer (kaupstaðir). Kommunenes rolle ble ytterligere formalisert i løpet av 1900-tallet, og ved slutten av århundret var det ikke lenger noe offisielt skille mellom bykommuner og landkommuner.
Trenden de siste årene har vært å overføre flere funksjoner og makt fra staten til kommunene, noe som har skapt behov for større kommuner. Regjeringen oppfordrer kommuner til å slå seg sammen, men har valgt en annen tilnærming til saken enn regjeringer i andre nordiske land, hvor tvangssammenslåinger ikke er uvanlig. I stedet er prosessen frivillig. Kommunene forhandler om mulige sammenslåinger seg imellom, og enhver sammenslåing må først godkjennes av den aktuelle kommunens velgere i en folkeavstemning. Kommuner med mindre enn 50 innbyggere kan imidlertid bli tvunget til å slå seg sammen.
Antallet kommuner nådde en topp på midten av 1900-tallet, og i 1950 var det 229 av dem. Fra 1986 til 1998 gikk antallet ned fra 222 til 124, og nedgangen har fortsatt til det nå i 2026 er 61 kommuner på Island.
Kommunene styres av kommunestyrer som velges direkte hvert fjerde år. Kommunestyrevalg ble sist holdt 14. mai 2022. Størrelsen på kommunestyrene varierer fra fem medlemmer i de minste kommunene til 15 i den største. De fleste kommunene, bortsett fra de aller minste, ansetter en daglig leder. Disse lederne blir vanligvis referert til som bæjarstjóri eller borgarstjóri (borgermester) i bymessige kommuner, og som sveitarstjóri («kommuneleder») i landlige eller blandede kommuner. Den daglige leder kan være et medlem av kommunestyret, men det er vanlig at daglig leder blir ansatt profesjonelt og er politisk uavhengig.
I 1950 var det 229 kommuner på Island, det høyeste antall noen gang. Fra 1953 til 2024 ble antall kommuner redusert fra 229 til 62.