| Isolabus | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Isolabus Voss, 1925 | |||
| Populærnavn | |||
| bladrullere | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Overfamilie | Curculionoidea | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 7 | ||
| Habitat | terrestrisk, på planter | ||
| Utbredelse | Asia | ||
| Inndelt i | |||
Isolabus er en slekt av biller som tilhører gruppen snutebiller (Curculionoidea), selv om mange av artene ikke har påfallende lang snute. De fleste av artene lever i tropene og bare én finnes i Norge.. De lever på trær, busker og urter, og mange arter ruller sammen blader til en sekk- eller fingerbølformet kapsel der larvene utvikler seg.
Små, bredt ovale, blanke, mørke snutebiller, ofte med noe metallisk glans. Oversiden er naken og glatt. Antennene er ikke knmebøyde, de fire ytterste leddene danner en smal klubbe. Snuten er forholdsvis kort, gjerne litt lengre enn bred. Fasettøynene er runde og middels store. Pronotum er rundet, dekkvingene rundede og hvelvede med grove punktrader.
Alle bladrullerne er planteetere, de fleste lever på busker og trær, men noen også på urter. Mange arter ruller sammen blad til kapsler der larven utvikler seg, disse er som oftest eske- eller fingerbølformede, til forskjell fra snutebladrullere (Rhynchitidae) som vanligvis lager sigarformede bladruller. Det er vanlig at de to kjønnene samarbeider om å lage bladrullen, og hannenes forlengede hals hjelper dem til å gnage dype huller i bladene som virker som sting med sammenføyingen av bladene. Billene gnager gjennom bladet, bortsett fra midtnerven, helt eller delvis, slik at de blir lett å brette. Hunnen legger et eller flere egg i den ferdige beholderen. Dette er et eksempel på yngelpleie som er ganske uvanlig blant biller.
Slekten er utbredt i Sørøst- og Øst-Asia, fra India i vest til Japan i øst.