Isotornus
| Isotornus | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Isotornus Wollaston, 1877 | |||
| Populærnavn | |||
| vedsnutebiller | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Familie | Snutebiller | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 3 | ||
| Habitat | terrestrisk, i død ved | ||
| Utbredelse | St. Helena | ||
| Inndelt i | |||
Isotornus er en slekt av biller i familien snutebiller (Curculionidae). De lever i død ved.
Utseende
Små, sylindriske, matt brunlige snutebiller. Kroppen er gjerne kledt med litt oppstående skjell og virker noe "rufsete".
Levevis
Billene lever i død ved av ulike treslag. Noen arter kan også forekomme i bygningstømmer, men dette er da infisert av sopp. I alle fall en av artene var knyttet til den sterkt truede, endemiske busken Mellissia begoniifolia.
Utbredelse
Artene er endemiske for St. Helena.
Systematisk inndeling
Treliste
- Ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758
- Underordenen Polyphaga Emery, 1886
- Gruppen (infraorden) Cucujiformia Lameere, 1938
- Overfamilien snutebiller, Curculionoidea Latreille, 1802
- Familien snutebiller, Curculionidae Latreille, 1802
- Underfamilien vedsnutebiller, Cossoninae Schönherr, 1825
- Stammen Microxylobiini Voss, 1972
- Slekten Isotornus Wollaston, 1877
- Isotornus aterrimus T.V.Wollaston, 1877 - trolig utdødd
- Isotornus proximus Decelle, 1972
- Isotornus retractilis T.V.Wollaston, 1877
- Slekten Isotornus Wollaston, 1877
- Stammen Microxylobiini Voss, 1972
- Underfamilien vedsnutebiller, Cossoninae Schönherr, 1825
- Familien snutebiller, Curculionidae Latreille, 1802
- Overfamilien snutebiller, Curculionoidea Latreille, 1802
- Gruppen (infraorden) Cucujiformia Lameere, 1938
- Underordenen Polyphaga Emery, 1886
Referanser
- ↑ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 16. oktober 2020. Besøkt 16. oktober 2020.
Eksterne lenker
Autoritetsdata