Ivan Pavlov
| Ivan Petrovitsj Pavlov Иван Петрович Павлов | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 26. sep. 1849 Rjazan | ||
| Død | 27. feb. 1936 (86 år) St. Petersburg | ||
| Beskjeftigelse | Kjemiker, fysiolog, nevrolog | ||
| Akademisk grad | Kandidat nauk | ||
| Utdannet ved | Statsuniversitetet i St. Petersburg (1870–) S. M. Kirov Military Medical Academy (1875–) | ||
| Doktorgrads- veileder | Elias von Cyon Sergey Petrovich Botkin Carl Ludwig | ||
| Ektefelle(r) | Sara Pavlov (1881–) | ||
| Søsken | Q130526440 | ||
| Barn | Vladimir Ivanovich Pavlov Vera Pavlova Q131316764 Q131316820 | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet Sovjet-Russland Sovjetunionen | ||
| Gravlagt | dommer | ||
| Medlem av | 11 oppføringer
| ||
| Utmerkelser | 17 oppføringer
Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1904)
Copleymedaljen (1915) 1. klasse av Sankta Annas orden 2. klasse av Sankta Annas orden 1. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen 2. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen 4. klasse av Sankt Vladimirs orden 3. klasse av Sankt Vladimirs orden Cothenius-Medaille (1903) Scientific prize from Russian Academy of Science (1900) Croonian Medal and Lecture (1928) Utenlandsk medlem av Royal Society (1907) Baly Medal (1905) Sankt Stanislaus-ordenen Sankt Vladimirs orden Ridder av Æreslegionen Æresdoktor ved Sorbonne (1925) | ||
| Arbeidssted | Statsuniversitetet i St. Petersburg S. M. Kirov Military Medical Academy (1890–) (verv eller stilling: ekstraordinær professor) Institute of Experimental Medicine (1890–) (verv eller stilling: Head of Unit) | ||
| Fagfelt | Utdanning, fysiologi | ||
| Doktorgrads- studenter | 12 oppføringer
Konstantin Bykov
Pyotr Anokhin Sergey Anichkov Vasili Boldyrev Viktorin Deryabin Semen Semenovich Zimnitsky Alexander Samoilov Natalia Traugott L. V. Sobolev Nikolay Rozhansky Lev Pavlovich Rozanov Skipin, Georgy Vasilyevich | ||
| Kjent for | Klassisk betingning | ||
| Signatur | |||
.svg) | |||
Ivan Petrovitsj Pavlov (russisk: Иван Петрович Павлов, født 14. septemberjul./ 26. september 1849greg. i Rjazan, død 27. februar 1936 i Leningrad) var en russisk fysiolog (lege) som også gjorde viktig forskning innen psykologi og medisin. Han mottok nobelprisen i fysiologi eller medisin 1904 for sin forskning på fordøyelsessystemet. Pavlov er særlig kjent for å ha oppdaget fenomenet klassisk betinging i sin forskning med hunder.
Klassisk betinging
Pavlov forsket på fordøyelsessystemet hos hunder ved å samle saliva (spytt) som hundene utskilte. Han målte og analyserte spyttet som kom under forskjellige forhold. Pavlov oppdaget at hundene ofte utskilte spytt før de hadde fått maten i munnen, og startet forskning på dette fenomenet. Etter hvert ble forskningen mer fokusert på dette fenomenet, enn spyttets kjemiske innhold. Han gjennomførte en lang rekke eksperimenter hvor han manipulerte (forandret) stimuli før hundene fikk mat. Gjennom disse eksperimentene fant han de grunnleggende «lovene» for etablering og ekstinksjon av det som ble kjent som «betingede reflekser». Disse eksperimentene ble gjennomført mellom 1890 og 1910.
Etter hvert som Pavlovs arbeider ble kjent i vesten, spesielt gjennom John B. Watson, fikk ideen om «betinging» som en form for læring en spesiell plass innen komparativ psykologi, og behaviorisme.
Revolusjonen
Til forskjell fra mange av forskerne før den russiske revolusjon beholdt Pavlov en høy stjerne hos Sovjetunionens politiske elite, og fikk anledning til å fortsette sin forskning. Pavlov var ikke tilhenger av marxisme, men en nobelprisvinner ble ansett som politisk verdifull, og dermed rikelig finansiert. Senere i livet forsket han på hvordan eksperimentell nevrose oppstår. Pavlovs laboratorium i Moskva er godt bevart.
Annet
Det gjenfortelles ofte at Pavlov signaliserte at maten skulle komme ved å ringe i en klokke. Men fakta er at han forsøkte med mange ulike auditive stimuli, inkludert fløyte, metronom, stemmegaffel og bobler i vann, i tillegg til en rekke visuelle stimuli. Når det på 1990-tallet ble enklere for forskere fra vesten å besøke Pavlovs laboratorium i Moskva, så de forgjeves etter en slik ringeklokke som ofte er beskrevet i lærebøker innen psykologi.
Pavlov var en veldig nøyaktig forsker, som hadde et nærmest tvangsmessig forhold til arbeidstider og vaner. Han spiste lunsj nøyaktig kl. 12, han la seg til samme tid hver kveld, foret hundene til et bestemt klokkeslett og reiste på ferie til Estland på samme kalenderdag hvert år. Denne atferden endret seg etter at sønnen døde – Pavlov ble lidende av insomnia.
Priser og utmerkelser (utvalg)
Se også
Referanser
- 1 2 regionální databáze Knihovny města Olomouce, tritius.kmol.cz, besøkt 25. september 2024[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 Pedagogues and Psychologists of the World[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Ivan_Pavlov, besøkt 17. oktober 2026[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Павлов Иван Петрович, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Ivan Petrovich Pavlov, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Ivan-Pavlov, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118592297, besøkt 12. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 3 Areas of I.M. Sechenov’s research: a quantitative analysis of term frequency in the titles of articles[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 3 What is the Most Difficult, the Most Terrible in Human Life?”: Lawfulness and Chance in I.P. Pavlov’s Life and Work[Hentet fra Wikidata]
- ↑ «Ivan P. Pavlov – NAS», besøkt 15. mars 2025[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Notable Names Database[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 Q137170397, side(r) 735[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Academician I.P. Pavlov’s Memorial Museum-Apartment in St. Petersburg. History and modernity[Hentet fra Wikidata]
- ↑ DOI 10.5281/ZENODO.18315206, besøkt 20. januar 2026[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Nobelstiftelsen, «Table showing prize amounts», verkets språk engelsk, utgitt april 2019, besøkt 4. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ↑ nobelprize.org, «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1904», verkets språk engelsk, besøkt 4. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Royal Society, «Award winners : Copley Medal», verkets språk engelsk, besøkt 30. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Awards Named for the Academician Karl von Baer: A History of Their Foundation and Significance[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 274[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Annales de l'Université de Paris, «Liste des docteurs honoris causa de l'Université de Paris de 1918 à 1933 inclus», hefte 1, side(r) 90-95, bind 9, utgitt 1934[Hentet fra Wikidata]
- ↑ «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1904». www.nobelprize.org. Besøkt 6. oktober 2015.
- ↑ «Death of Ivan Pavlov | History Today». www.historytoday.com. Besøkt 8. oktober 2015.
- Boakes, R. A. (1984). From Darwin to behaviourism. Cambridge: Cambridge University Press.
- Pavlov, I. P. (1927). Conditioned reflexes. London: Routledge and Kegan Paul.
- B.G. Firkin & J.A.Whitworth (1987). Dictionary of Medical Eponyms. Parthenon Publishing. ISBN 1-85070-333-7
Eksterne lenker
- (en) Ivan Pavlov – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Ivan Pavlov – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1904 hos Nobelprize.org
- (en) Ivan Pavlov hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1904
- PBS-artikkel
- Pavlovs hunder