| Iver B. Neumann | |||
|---|---|---|---|
Neumann i 2020 | |||
| Født | 10. okt. 1959 | ||
| Beskjeftigelse | Statsviter, administrerende direktør | ||
| Embete | |||
| Akademisk grad | Ph.d. (1992; deles ut av: University of Oxford, studieretning: statsvitenskap) cand.polit. (1987; deles ut av: Universitetet i Oslo) dr.philos. (2009; deles ut av: Universitetet i Oslo, studieretning: sosialantropologi) | ||
| Utdannet ved | University of Oxford Institutt for statsvitenskap (UiO) | ||
| Far | Henrich Neumann | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Academia Europaea (2014–; tilknytning: AE section Social sciences) | ||
| Arbeidssted | Fridtjof Nansens Institutt | ||
| Fagfelt | Internasjonal politikk | ||
| Doktorgrads- avhandling | The Russian debate about Europe, 1800-1991 | ||
| Doktorgrads- studenter | Morten Skumsrud Andersen Andreas Aagaard Nøhr Scott Hamilton Adrian Rogstad Alireza Shams Lahijani | ||
Iver Brynild Neumann (født 1959) er en norsk statsviter, sosialantropolog og forsker. Han er direktør ved Fridtjof Nansens Institutt siden desember 2019. Han har tidligere vært direktør for Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) og er professor II ved Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo. Neumann var Montague Burton-professor i internasjonale studier ved London School of Economics fra 2012 til 2017 og har siden 1988 vært tilknyttet Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), der han også har vært direktør. Han har vært professor i Russland-studier ved Universitetet i Oslo.
Neumann tok Forsvarets russiskkurs og var i 1980 vaktmesterassistent ved Norges ambassade i Moskva. Han ble cand.polit. i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo i 1987 og forsvarte doktorgraden i internasjonale relasjoner ved University of Oxford i 1992. Han var tilknyttet Europa-universitetet i Firenze som Jean Monnet Fellow i 1995-96. Han har vært tilknyttet Norsk utenrikspolitisk institutt siden 1988. 1. oktober 2008 tiltrådte han som forskningssjef der, og fra 1. august til 31. desember 2011 var han fungerende direktør. Mellom 2005 og 2007 var han vært professor i Russland-studier ved Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk ved Universitetet i Oslo. Neumann ledet sammen med Erling Fossen og Bernt Bull Makt- og globaliseringsutredningen, kjent som «den alternative maktutredningen» (se også makt- og demokratiutredningen). Den resulterte i en rekke utgivelser og ble fulgt opp i Iver B. Neumann og Ole Jacob Sending Governing the Global Polity (University of Michigan Press, 2010).
I 2009 gjorde han ferdig sin andre doktorgrad, denne i sosialantropologi, med avhandlingen Diplomats and Diplomacy: An Anthropological View. Avhandlingen ble publisert som At Home with the Diplomats: Inside a European Foreign Ministry, Cornell University Press, 2012 og ble fulgt av Diplomatic Sites: A Critical Enquiry (Columbia University Press, 2013).
Neumann har utgitt artikler og bøker som dekker disiplinene internasjonal politikk og antropologi. Neumann er særlig kjent for å inkorperere identitet i studiet av internasjonal politikk. Boken Uses of the Other. The 'East' in European Identity Formation (russisk oversettelse i 2004, serbisk oversettelse 2011) er blitt et standardverk[omstridt ][trenger referanse] for forskere på identitet i internasjonal politikk.
Neumann har medvirket i media, spesielt som kommentator på russiske forhold.
Neumann skal ha sagt: «– Man skal legge inn noe som alle trenger. I dette tilfellet strøm, det må ligge et eller annet sted, men ingen vil ha det i sin egen bakgård. Eller siden vi er i Hardanger – i sin eplehage.» da han tidlig august 2010 i et intervju med NRK kritiserte motstanden mot en ny kraftlinje gjennom Hardanger. Neumanns karakteristikk av motstanden mot byggingen av høyspentmaster i Hardanger ble kalt «enorm arroganse» av partileder Erna Solberg i Høyre og motsagt av Victor Normann og Frank Aarebrot. Neumann svarte på kritikken ved å vise til analysen i sin begrepshistorie om Norge og til at utfallet av Hardanger-saken støttet denne analysen.
Neumann er tidligere leder av Europeisk Ungdom (1987).
I 2015 ble han valgt som medlem av Academica Europeae, og i 2016 ble han valg inn i Det Norske Videnskaps-Akademi i gruppe for kulturfag og estetiske fag. I 2020 ble han tildelt Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning.
Han er sønn av Henrich Neumann.