Ja

Ja er et ord i det norske språket som ofte klassifiseres som en interjeksjon eller et adverb. «Ja» indikerer enighet og er det motsatte av «nei». Ved ektevigsel i bl.a. kristne kirker svarer begge parter rituelt «ja» på spørsmålet om de vil ta hverandre til ekte.

At lydene i ordet «ja» brukes for å bekrefte et tidligere utsagn er et resultat av det norske språkets utvikling, men det trenger ikke være slik på andre språk. Norsk, dansk og svensk har samme ord for «ja», mens ja på f.eks. finsk betyr «og», og på polsk betyr det «jeg».

Skille mellom «ja» og «jo»

«Ja» er beslektet med «jo», «tja» og synonymt med «ok», «greit». Forskjellen på «ja» og «jo» er at «ja» brukes som bekreftende svar ved et positivt utsagn, mens «jo» brukes som bekreftende svar ved et utsagn du ikke er enig i eller som du har en annen mening om. For eksempel:

—Har han giftet seg? —Ja
Her indikerer «ja»-et at informasjonen i spørsmålet stemmer: Han har faktisk giftet seg.
—Har han ikke giftet seg? —Jo!
Her indikerer «jo»-et at informasjonen ikke stemmer: Han er faktisk gift.

Flere europeiske språk har et slikt skille mellom «ja/jo», men ordene er gjerne mer forskjellige enn det de er på norsk. På tysk skiller man mellom «ja/doch» og på fransk mellom «oui/si». (Merk at fransk «si» (jo) slik har en annen betydning enn det spanske «sí» (ja).)

Engelsk har bare ordet «yes», og dette ordet er tvetydig når det brukes som svar på et negativt spørsmål (det sammen gjelder «no» – nei i samme posisjon), og svarordet følges derfor gjerne opp med en forklarende setning:

—Isn't he married? —Yes, he is. eller No, he isn't.

Språk uten et ord for «ja»

Noen språk, som latin, har ingen ja-nei-ordsystemer i det hele tatt. På thai brukes verbet fra spørsmålet som svarord istedenfor ja/nei: คุณเคยอ่านหนังสือเล่มนี่ ? (Har du lest denne boken?) vil besvares med: อ่าน (lese/har lest) for «ja» og ไม่อ่าน (ikke lese/har ikke lest) for «nei».

Eksterne lenker

Ordbokdefinisjonen av ja i Wiktionary

Autoritetsdata