| Jacob Hoel | |||
|---|---|---|---|
| Født | 7. aug. 1775 Nes | ||
| Død | 29. juli 1847 (71 år) Nes | ||
| Beskjeftigelse | Bonde, politiker, offiser | ||
| Embete |
| ||
| Søsken | Halvor Hoel | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Jacob Nielsen Hoel (født 7. august 1775, død 29. juli 1847) var gårdbruker, offiser og stortingsmann fra Nes i Hedmark. Han er særlig kjent som leder for den første bondeopposisjonen på Stortinget i 1818–1822, og var bror av bondeføreren Halvor Hoel.
Jacob Hoel drev jordbruk på storgården Hovinsholm på Helgøya, en gård han hadde kjøpt i 1800. Her var han en foregangsmann når det gjaldt nye metoder i jordbruket.
I ungdommen var Hoel i København hvor han studerte til veterinær og fikk samtidig opplæring i fekting. Da han kom tilbake til Norge ble han i 1798 ansatt som fekte- og ridelærer ved Det norske militaire Institut – Krigsskolen – i Christiania. Året etter ble han utnevnt til kornett ved Oplandske nationale Dragonregiment. Han søkte avskjed som offiser i 1818.
I 1814 var Hoel valgmann ved valget til riksforsamlingen på Eidsvoll. På stortinget 1818 var han 1. representant for Hedmark. Han var da medlem av 11 komiteer, blant dem i komiteen om skatteloven av 1816. Hoel var også med på tingsamlingene i 1821 og det overordentlige storting i 1822. Hoel nådde ikke opp ved stortingsvalgene i 1824, 1827, 1830, 1833. Ved de tre siste valgene var han suppleant. Fra 5. mars 1833 møtte han resten av stortingssesjonen, da representanten Ole Olsen Evenstad hadde forfall.
Han var medlem av «det Flor-Hoelske parti».
