James Peace

James Peace
Født28. sep. 1963Rediger på Wikidata (63 år)
Paisley
BeskjeftigelseKomponist, kunstner, musiker Rediger på Wikidata
NasjonalitetStorbritannia
Medlem avLondon College of Music
James Peace på Commons

Kenneth James Peace (født 1963) er en britisk komponist, pianist og billedkunstner.

Biografi

Peace ble født i Paisley i Skottland. Han tilbrakte noen grunnleggende ungdomsår i Helensburgh, en liten badeby i Vest-Skottland. Han fikk pianoundervisning fra han var åtte år gammel. På denne tiden laget han også sine første komposisjoner.

Som 15-åring virket han som organist og korleder ved Sankt Andreaskirken i Dumbarton. Året etter ble han opptatt ved Royal Scottish Academy of Music and Drama (nå Royal Conservatoire of Scotland). I 1983 ble han uteksaminert fra Universitetet i Glasgow med en bachelor (B.A.) i utførende musikk og undervisning. I 1984 spilte han Felix Mendelssohns pianokonsert nr.1 med orkesteret ved RSAMD, noe resulterte i etterutdanningsstipend fra samme høgskole. I løpet av studium ble han tildelt flere priser, inkludert Sibelius Essay-prisen. Etter fullført studium var han ettertraktet som akkompagnatør og solopianist og i 1988 ble han organist og korleder ved London Road-kirken i Edinburgh.

Peace bodde i Bad Nauheim i Tyskland fra 1991 til 2009. Siden 1998 har han studert tango og produsert en CD («Tango escocés», 1991) med egenkomponerte stykker for piano inspirert av tangomusikk. Følgende år ble han utnevnt til medlem («fellow») ved Victoria College of Music i London og reiste på soloturné i Nord-Tyskland i september og til Kina og Japan i oktober/november. I Hongkong fremførte han «Tango XVII» for første gang.

Urframføringen av sin «Tango IXX» skjedde i Munchmuseet i Oslo den 16. oktober 2004. De neste årene foretok han flere konsertreiser gjennom hele Europa inkludert følgende hovedsteder: Amsterdam, Athen, Brussel, Berlin, Helsingfors, Lisboa, London, Madrid, Oslo, Reykjavik og Wien.

I 2008 ble han medlem («fellow») ved London College of Music.

Han bor siden 2010 i Wiesbaden (Tyskland), og inspirert av byen ble han filmskapere. Sine egne kortfilmer inkludert dokumentarfilmen «K. James Peace i Wiesbaden».

Priser og utmerkelser (utvalg)

Verkliste (utvalg)

  1. Fossen op.3 for fløyte og piano
  2. Idyll op.4 for engelsk horn
  3. Aubade op.9 for engelsk horn og strykere
  4. Lento Lacrimoso op.10 for cello og piano
  5. Glemte blader op.12 for cello og orkester
  6. Sonate op.16 for obo og piano
  7. Ballade op.18 for orkester
  8. Festlige mars nr.1 for orgel og orkester
  9. Festlige mars nr.2 for orkester
  10. Høstgull op.25 for klarinett og strykekvartett
  11. Evig sang op.32 for sopran og orkester
  12. 24 Tangoer for piano

Referanser

  1. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Birgita Lampert. «Uten 'pigge' lyder». Wiesbadener Tagblatt, 10.02.2011
  2. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Julia Anderton. «Tango som en bittersøt historie». Wiesbadener Kurier, 24.03.2012
  3. 1 2 3 4 Sabine Klein. «Musikken min ar som meg - veldig romantisk». Frankfurter Rundschau: 1992, nr.254. s.2
  4. 1 2 3 «James Peace». Frizz: januar 2004, s.5
  5. ↑ Manfred Merz. «En romantisk verden, virtuos og følelsesfull». Wetterauer Zeitung. 12.11.1992. nr.264. s.19
  6. 1 2 3 4 5 G. Müller. «Pianosjelen danser Tango». Kulturspiegel Wetterau. 17.05.2001. s.5
  7. 1 2 Scottish National Library. «Tango escocés»
  8. ↑ La Cadena (tidsskrift i Nederland). september 2002. s.26
  9. 1 2 The Tango Times (tidsskrift i New York). nr. 39, vinter 2002/03, s.1,2,4 og 5
  10. ↑ «Newsletter fra TangoTang, Hong Kong, 8. oktober, 2002 (wayback machine)». Arkivert fra originalen 6. august 2004. Besøkt 6. august 2004.
  11. 1 2 «Listen.no : Konsert, James Peace, flygel, Muchmuseet, Oslo, 16. oktober, 2004». Arkivert fra originalen 8. juni 2020. Besøkt 25. juli 2020.
  12. ↑ Tango Danza (tidsskrift i Tyskland). nummer 1/2002 (9)
  13. ↑ Plakat fra konserten i Madrid 28. september, 2013
  14. ↑ Rikarður Ö. Pálsson. «Skozir Hörputangoár». Morgunblaðið (mbl). 14.10.2004
  15. ↑ Scottish National Library. «James Peace in Wiesbaden» (2011)
  16. ↑ Deutsche Nationalbibliothek. «K. James Peace in Wiesbaden» (2011)
  17. ↑ «International Piano-Duo Forbund, Tokyo. 2002. Prisvinnere fra 2002». Arkivert fra originalen 27. mai 2020. Besøkt 25. juli 2020.
  18. ↑ Schwäbische Post: «Fiolinen svever over orkesterslyden» - 04.06.1994
  19. ↑ Deutsche Nationalbibliothek. «James Peace»