| Jan Assmann | |||
|---|---|---|---|
| Født | Johann Christoph Assmann 7. juli 1938 Langelsheim | ||
| Død | 19. feb. 2024 Konstanz | ||
| Beskjeftigelse | Egyptolog, arkeolog, universitetslærer, teolog, kulturviter, historiker | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Heidelberg Universität zu Lübeck | ||
| Ektefelle(r) | Aleida Assmann | ||
| Barn | David Assmann Corinna Assmann | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Medlem av | 6 oppføringer
| ||
| Utmerkelser | 14 oppføringer
Alfried-Krupp-Wissenschaftspreis (2006)
Den europeiske essayprisen Charles Veillon (2007) Æresdoktor ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem (2005) Sigmund Freud-prisen for vitenskapelig prosa (2016) Karl-Jaspers-prisen (2017) Preis des Historischen Kollegs (1998) Max-Planck-Forschungspreis (1996) Balzanprisen (2017) De tyske bokhandlernes fredspris (2018) Thomas Mann Prize (2011) Æresdoktor ved Universitetet i Münster Æresdoktor ved Yale University Stort fortjenstkors med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (2022) Æresdoktor ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem | ||
| Arbeidssted | Universitetet i Heidelberg | ||
| Fagfelt | Egyptologi, kulturhistorie | ||
| Doktorgrads- studenter | Friederike Seyfried | ||
Jan Assmann (født 7. juli 1938 i Langelsheim i Fristaten Preussen i Tyskland, død 19. februar 2024 i Koblenz) var en tysk professor i egyptologi, religion og kulturvitenskap.
Assmann beskjeftiget seg særlig med samfunnets og det kollektives erindring. Han forsket på kulturelle og religiøse konflikter i samtiden. Jan Assmann mottok i 2018 sammen med sin ektefelle Aleida Assmann den tyske prisen Friedenspreis des Deutschen Buchhandels.
Assmann ble i 2020 innvalgt som medlem av den tyske ordenen Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste.
Assmann studerte egyptologi og klassisk arkeologi i München, Heidelberg, Paris og Göttingen. I 1966–67 var han stipendiat ved det tyske arkeologiske instituttet i Kairo, hvor han fortsatte som uavhengig forsker fra 1967 til 1971. Etter fullført habilitasjonen i 1971 ble han utnevnt til professor i egyptologi ved Universitetet i Heidelberg i 1976 , hvor han underviste til han pensjonerte seg i 2003. Han ble deretter utnevnt til æresprofessor i kulturstudier ved universitetet i Konstanz.
På 1990-tallet utviklet Assmann og kona Aleida Assmann en teori om kulturelt og kommunikativt minne som fikk internasjonal oppmerksomhet. Han er også kjent utenfor egyptologikretsene for sin tolkning av monoteismens opprinnelse, som han anså som et brudd fra tidligere kosmoteisme, først med atonisme (troen på solguden Aton) og senere med israelittenes flukt fra Egypt.
Assmann antydet at den gamle egyptiske religionen hadde en mer betydelig innflytelse på jødedommen enn det generelt var erkjent. Han brukte begrepet «normativ inversjon» for å antyde at noen aspekter av jødedommen ble formulert i direkte reaksjon på egyptisk praksis og teologi. Han tilskrev prinsippet om normativ inversjon til et prinsipp etablert av Manetho som ble brukt av Maimonides i hans referanser til sabierne.
Boken hans The Price of Monoteheism (tysk: Die Mosaische Unterscheidung oder Der Preis des Monotheismus) fikk kritikk for hans oppfatning av «den mosaiske distinksjonen». Han selv oppgav denne teorien, i hvert fall i sin opprinnelige form (spesifikt det mosaiske aspektet).
Jan Assmann døde etter lengre tids sykdom i Koblenz den 18. februar 2014, i en alder av 85 år.