| Jan B. Jansen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 25. sep. 1898 Horten | ||
| Død | 24. nov. 1984 Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Professor, anatom, lege | ||
| Utdannet ved | University of Chicago Universitetet i Oslo | ||
| Barn | Jan K. S. Jansen | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | |||
| Utmerkelser | Kommandør av St. Olavs Orden Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, matematisk-naturvitenskaplig klasse (1955) Æresdoktor Leiden universitet (1969) | ||
Jan Birger Jansen (1898–1984) var en prisbelønt norsk anatom og hjerneforsker.
Etter examen artium i hjembyen 1917 og cand.med. fra Det Kongelige Frederiks Universitet 1924 ble Jansen rekruttert til Anatomisk institutt ved Universitetet i Oslo av professor Kristian Emil Schreiner. Da han i 1925 ble ansatt som prosektor ved instituttet, videreførte han de nevroanatomiske studiene til professor Gustav Adolph Guldberg.
Under studieopphold i Chicago, ved et av tidas mest avanserte anatomiske laboratorier, lærte han seg moderne nevrohistologi. Oppholdet i Chicago og videre studier i Nederland og Tyskland inspirerte han til å begynne arbeidet med å opprette et nevrofysiologisk laboratorium da han kom tilbake til Oslo i 1929. Det såkalte hjernelaboratoriet ved Anatomisk institutt sto ferdig i 1939, delvis finansiert av Rockefeller Foundation i USA. Han var professor der 1945-66, etterfulgt av Fred Walberg. Gjennom rekruttering av dyktige, yngre forskere sørget Jansen for at hjernelaboratoriet ved Anatomisk institutt gjennom flere tiår var et av de ledende i verden på sitt felt. Sammen med sin elev Alf Brodal regnes han som grunnleggeren av det som internasjonalt skulle bli kjent som Osloskolen i nevroanatomi.
Hans sønn Jan K. S. Jansen (1931–2011) ble også prisbelønt fysiolog.