University of Chicago

University of Chicago
Motto	crescat scientia vita excolatur
Grunnlagt	1890
Type	privat
Beliggenhet	Chicago, Il
Studenter	11 730 (2006)
Ansatte	1 630 (2006)
Medlemskap	9 oppføringer Consortium of Social Science Associations; arXiv (2021); DataCite; Association of American Universities (1900–); Higher Education Leadership Initiative for Open Scholarship (2022–); CNI; CRL; SPARC; Council on Governmental Relations
Nettsted	https://uchicago.edu/ (engelsk), https://uchicago.cn/ (engelsk), https://uchicago.hk/ (engelsk), https://uchicago.in/ (engelsk), https://urb-bd.org/ (engelsk)
Erstatter	Old University of Chicago
	; 11 nummererte markører 1 = University of Chicago Divinity School; 2 = University of Chicago Institute of Politics; 3 = University of Chicago Law School; 4 = College of the University of Chicago; 5 = Pritzker School of Medicine; 6 = Booth School of Business; 7 = Harris School of Public Policy; 8 = University of Chicago School of Social Service Administration; 9 = Graham School of Continuing Liberal and Professional Studies; 10 = Argonne National Laboratory; 11 = Evanston Hospital; University of Chicago; 41°47′23″N 87°35′59″V
	University of Chicago på Commons

University of Chicago er et privat forskningsbasert universitet i Chicago, Illinois. Lærestedet har også campuser i London, Paris og Singapore. Universitetet inntar i 2024 en tiendeplass på Shanghai-rangeringen over verdens beste universiteter.

Historie og utvikling

Universitetet har siden det ble grunnlagt av John D. Rockefeller i 1890 utmerket seg som en av de fremste forskningsinstitusjonene i verden. Kun tre andre universiteter har mottatt flere nobelpris-vinnere enn University of Chicago.

I 1894 – 1904 var John Dewey tilsatt ved University of Chicago hvor han formet sine tanker i en empirisk teori om pragmatisme. Universitetet var en sentral institusjon i utviklingen av atombomben under 2. verdenskrig. Den italienske fysikeren Enrico Fermi deltok i Manhattanprosjektet og var ansatt ved universitetet. Arkeologen James Henry Breasted utviklet amerikansk egyptologi og studier av oldtidens Midtøsten ved University of Chicago fra 1894.

Den såkalte Chicagoskolen hadde i en årrekke stor innflytelse på samfunnsøkonomisk vitenskap, med professorer som Milton Friedman, Gary Becker og George Stigler.

Skoler og avdelinger

Skolene ved University of Chicago er:

College of the University of Chicago (1892)
University of Chicago Divinity School
University of Chicago Booth School of Business (1898)
- Becker Center on Chicago Price Theory
- Center for Decision Research
- Center for Population Economics
- Center for Research in Security Prices (CRSP)
- George J. Stigler Center for the Study of the Economy and the State
- Institute of Professional Accounting
- Michael P. Polsky Center for Entrepreneurship
- James M. Kilts Center for Marketing
Harris School of Public Policy Studies (1975)
- Center for Human Potential and Public Policy
- Center for Policy Practice
- Center for Social Program Evaluation
- Cultural Policy Center
University of Chicago Law School (1902)
Pritzker School of Medicine (1927)
School of Social Service Administration (1920)

Forskning og ressurser

Graduate School of Business oppnår høy rangering faglig, og er i 2025 nr 9 på QS Global MBA rangeringen. Forskere og forelesere her har omfattet nobelprisvinnere som Milton Friedman, Gary Becker, Robert Fogel, George Stigler og Myron Scholes. Tidligere studenter omfatter Oracle-gründer Larry Ellison.

Blant tidligere studenter ved Law School finner vi de tidligere justisministrene John Ashcroft og Ramsey Clark og James B. Comey, mens president Barack Obama har forelest her i flere år. School of Social Service Administration rangeres også helt i toppen blant amerikanske universiteter innen utdanning av sosialarbeidere.

Skolepengene ved University of Chicago var US$ 34 005 i 2006, et nivå som lå over semesteravgiften ved f.eks Harvard University.

Yerkes-observatoriet i Wisconsin har verdens største refraktor-teleskop.

Bibliotekene ved University of Chicago har 7,364 millioner titler, som gjør det til USAs syttende største bibliotek (2006).

Rektorer

Hanna Holborn Gray var den første kvinnelige rektoren og hadde embetet i 15 år.

Rektor	Liv	Periode
William Rainey Harper	1856–1906	1891–1906
Harry Pratt Judson	1849–1927	1906–1923
Ernest DeWitt Burton	1856–1925	1923–1925
Max Mason	1877–1961	1925–1928
Robert Hutchins	1899–1977	1929–1951
Lawrence A. Kimpton	1910–1977	1951–1960
George Wells Beadle	1903–1989	1961–1968
Edward H. Levi	1911–2000	1968–1975
John T. Wilson	1914–1990	1975–1978
Hanna Holborn Gray	født 1930	1978–1993
Hugo F. Sonnenschein	født 1941	1993–2000
Don Michael Randel	født 1940	2000–2006
Robert J. Zimmer	født 1947	2006–

Referanser

↑ «Members | COSSA», verkets språk engelsk, besøkt 9. november 2020^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ «Our Members / Tier 3», besøkt 2. mars 2026^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ Kamil Freijlich, «A Community of Members - DataCite», verkets språk engelsk, besøkt 12. januar 2024^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ «Our Members | Association of American Universities (AAU)», verkets språk engelsk, besøkt 16. januar 2024^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ «Wayback Machine», besøkt 2. mars 2026^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ «Members — Higher Education Leadership Initiative for Open Scholarship», verkets språk engelsk, besøkt 2. mars 2026^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ «Members», verkets språk engelsk, utgitt 15. november 2010, besøkt 27. februar 2024^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ «CRL Members | CRL», verkets språk engelsk, besøkt 16. oktober 2023^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ «Current SPARC Members - SPARC», verkets språk engelsk, besøkt 15. oktober 2023^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ «COGR Membership List | COGR», besøkt 1. februar 2025^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ «ShanghaiRanking-Univiersities». www.shanghairanking.com. Arkivert fra originalen 4. mai 2025. Besøkt 19. mai 2025.
↑ «Top 10 Universities With the Most Nobel Prize Winners | Student.com». Student.com Blog (på engelsk). 7. desember 2023. Besøkt 3. mai 2025.
↑ «QS Global MBA Rankings: United States 2025». Top Universities (på engelsk). 14. mai 2025. Besøkt 19. mai 2025.
↑ American Library Association, The World Almanac side 404.
↑ «Hanna Holborn Gray». president.uchicago.edu (på engelsk). Besøkt 2. oktober 2024.