Jan Garbarek

Jan Garbarek
Jan Garbarek i Operaen under Oslo Jazzfestival 2016
Født4. mars 1947Rediger på Wikidata (79 år)
Momarken
Mysen
BeskjeftigelseKomponist, jazzmusiker, saksofonist, plateartist Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
BarnAnja Garbarek
NasjonalitetNorge
Medlem av
UtmerkelserSpellemannprisen
Norsk kulturråds ærespris (2004)
Buddyprisen (1968)
Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1998)
Willy Brandt-prisen (2014)
Musikalsk karriere
SjangerJazz
InstrumentSaksofon, tenorsaksofon, bassaxofon
Aktive år1966–
PlateselskapECM
Nettstedhttp://www.garbarek.com
IMDbIMDb

Jan Garbarek (født 1947) er en norsk jazzmusiker og multiinstrumentalist som har sopran- og tenorsaxofon som hovedinstrumenter og han spiller på flere andre musikkinstrumenter blant annet fløyte eller synthesizer. Han er en fremstående musiker internasjonalt og regnes som utpreget eksempel på det som kalles «en nordisk tone», og er en av opphavsmennene til det som kalles «fjelljazz». I tillegg innen musikken sin inkorporerte Jan Garbarek delvis toner fra norsk folkemusikk.

Bakgrunn

Garbarek ble født i en leir på Mysen for såkalte «displaced persons». Den tyske SS-Sonderlager Mysen ble overtatt av norske myndigheter og drevet av UNRRA. Hans polske far, Czesław Garbarek (1920-2004), var i tysk fangenskap under annen verdenskrig og ble deportert til Norge. Faren arbeidet på jernbanen i Trøndelag da han møtte Kari Nordbø (1924-2008) fra Rennebu, Jan Garbareks mor, og han ble norsk statsborger. Czesław Garbarek hadde lært seg norsk i fangenskap og holdt tale 8. mai 1945 på Svorkmo og på Orkanger 17. mai. Familien slo seg ned i Oslo og bodde blant annet på Årvoll. Jan Garbarek var i oppveksten ofte på sommerferie hos slektningene på gården i Rennebu og skal som barn ha lagt seg til trønderdialekt. Jan Garbarek er enebarn. Jan Garbarek ble i 1968 gift med forfatteren Vigdis Granberg og han er far til musikeren Anja Garbarek.

Virke

Garbarek hørte John Coltrane med tenorsaxofon på radioen og dette inspirerte ham til å begynne med saxofon i 1961. Senere hørte han mye på Miles Davis.

Som 15-åring deltok han i norgesmesterkap for amatør-jazzmusikere og vant førstepris både som solist og orkesterleder. I 1960-årene spilte han blant annet sammen med Karin Krog, Jon Christensen, Arild Andersen, Terje Rypdal og George Russell. Han deltok under jam sessions på Molde jazzfestival og med kvartetten opptrådte han jevnlig på Club 7. Dette hadde stor betydning for hans musikalske utvikling. Hans første soloalbum heter Til vigdis og kom i 1967. Året etter ble han tildelt Buddyprisen.

I 1970 innledet Garbarek et samarbeid med den tyske produsenten Manfred Eicher og hans plateselskap ECM, et samarbeid som gjorde musikken hans kjent i hele verden og førte til en rekke utgivelser. Garbarek, var en etablert jazzmusiker i Europa med sin egen kvartett (med Bobo Stenson, Palle Danielsson og Jon Christensen), oppnådde verdensberømmelse for sin medvirkning i Keith Jarretts europeiske kvartett med Jon Christensen og Palle Danielsson. Deretter begynte han å gjøre seg bemerket på egen hånd.

Foruten sin lett gjenkjennelige personlige klang er han også kjent for å ha brukt inspirasjon fra mange forskjellige musikalske stilarter i sin musikk. Han har blant annet hentet inspirasjon fra norsk folkemusikk, samisk joik, kirkemusikk fra middelalder og fra renessanse, og han bruker akustiske og elektroniske instrumenter. Han har også laget mye musikk til film, teater og ballett. Han har samarbeidet med lyrikeren Jan Erik Vold på flere album.

«Molde Canticle» var et bestillingsverk til Molde Jazzfestival i 1990 og ble spilt inn for albumet I took up the Runes samme år. Albumet er et sentralt verk i norsk jazz fra den tiden. Albumet har innslag inspirert av samisk musikk. Garbarek hadde et internasjonalt band på innspillingen: Rainer Brüninghaus (piano), Eberhard Weber (bass), Nana Vasconcelos (perkusjon), Manu Katche (trommer) og Bugge Wesseltoft (synthesizer). Musikken ble brukt til avslutningsseremonien ved vinter-OL i Albertville i 1992.

Priser

Garbarek mottok i 1978 Oslo bys kunstnerpris. Under Spellemannprisen 1978 ble han tildelt en spesialpris. I 1982 fikk han Gammleng-prisen, i 1986 Paul Robeson-prisen, i 1991 Lindemanprisen og i 1995 Anders Jahres kulturpris. I 1998 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, og i 2004 ble han tildelt Norsk kulturråds ærespris. Han er medlem av Kungliga Musikaliska Akademien.

Han ble i 2015 innlemmet i Rockheim Hall of Fame. Høsten 2021 ble Garbarek hedret som del av veggmaleriet «Romsås Wall of Fame» på Romsås senter, sammen med 12 andre kjente lokale helter.

Samarbeid

Blant de mange musikere som Garbarek har spilt sammen med kan nevnes:

Diskografi

Galleri