| Jan Jacob Rochussen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 23. okt. 1797 Etten-Leur | ||
| Død | 21. jan. 1871 Haag | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, diplomat | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle(r) | Anna Sara Velsberg (1831–) Elisabeth Charlotte Vincent (1848–) | ||
| Far | Johan Rochussen | ||
| Mor | Aletta Jacoba van Erberfeldt | ||
| Barn | Emilie Annette Rochussen Maria Petronella Rochussen Willem Frederik Rochussen | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Nederlandene | ||
| Utmerkelser | Storkors av Eikekroneordenen | ||
Jan Jacob Rochussen (født 23. oktober 1797 i Etten i Deux-Nèthes i Brabant i Den første franske republikk, død 21. januar 1871 i Haag) var en nederlandsk statsmann.
Han var far till Willem Frederik Rochussen, svigerfar til Jacob van Zuylen van Nijevelt i dennes tredje gifte og morfar til Herman Adriaan van Karnebeek.
I 1815 tjenestegjorde Rochussen i et frivilligkorps mot Napoleons armeer.
Rochussen var en typisk representant for Amsterdams forretningskretser og stod Vilhelm II nær, likesom senere dennes sønn Vilhelm III.[trenger referanse] Som finansminister tilhørte han i 1843 de første ministre som av generalstatenes andre kammer ble tvunget til å begjære avskjed.[trenger referanse] I årene 1845–1851 var han generalguvernør over Nederlandsk India. Han ble i 1858 koloniminister og ministerpresident, noe han forble til 1860. Trass i at han i 1859 avskaffet slaveriet i Nederlandsk India, ble han på grunn av sin konservative embedsutøvelse sterkt kritisert for sin kolonipolitikk.[trenger referanse]