Jane Austen

Jane Austen
FødtJane Austen
16. des. 1775Rediger på Wikidata
Steventon i Hampshire
Steventon
Død18. juli 1817Rediger på Wikidata (41 år)
Winchester
BeskjeftigelseSkribent, novelleforfatter, romanforfatter, satirical novelist
Utdannet vedReading Abbey Girls' School (1785–1786)
Bournemouth University
FarGeorge Austen
MorCassandra Austen
Søsken
7 oppføringer
Edward Austen Knight
Francis Austen
Cassandra Austen
Charles Austen
George Austen
Henry Thomas Austen
James Austen
NasjonalitetDet forente kongerike Storbritannia og Irland
GravlagtWinchesterkatedralen
MorsmålEngelsk
SpråkEngelsk
PeriodeRealisme
SjangerGotisk litteratur, romanse
Debuterte1787
Aktive år1787–
Viktige verkStolthet og fordom, Emma, Overtalelse, Fornuft og følelse, Mansfield Park, Northanger Abbey
Påvirket avSamuel Johnson, Samuel Richardson, Henry Fielding, Fanny Burney, Ann Radcliffe
IMDbIMDb
Signatur
Jane Austens signatur
Jane Austen på Commons
Jane Austens minnetavle i Winchester Cathedral

Jane Austen (1775–1817) var en britisk forfatter. Hun er kjent for sine seks romaner som omhandler landadelen (landed gentry) i England på slutten av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet.

Jane Austens romaner er ubestridte klassikere i britisk litteratur. Romanene skildrer livet til engelsk overklasse på landet, og alle kretser rundt temaene kjærlighet, ekteskap og familieforhold. Bøkene hennes baserer seg ofte på kommentar og kritikk av samfunnslaget hun fremstiller og romanenes bipersoner er ofte karikerte.

Liv

Jane Austen var datter av en prest i Hampshire, George Austen (1731–1805), og hans kone Cassandra (1739–1827). Etter noen få måneder hjemme plasserte Austens mor henne hos en amme, Elizabeth Littlewood, som hadde ansvaret for barnet i hennes første leveår. I 1783, i henhold til familietradisjonen, ble Jane og søsteren Cassandra sendt til Oxford for å bli undervist av fru Ann Cawley, og senere på året flyttet de med henne til Southampton. Begge jentene fikk tyfus, og Jane var døden nær. Jane Austen vokste opp blant fem brødre og en søster og levde som voksen et rolig liv sammen med familien. Hverken Jane eller hennes eldre søster, Cassandra, giftet seg, men levde sosiale, aktive liv.

Rekkehusene på Sydney Place i Bath, der Jane Austen bodde i nr 4.

Da Jane Austen var 23, hadde hun skrevet First Impression som var et utkast til Stolthet og fordom. Hennes far var svært stolt av manuskriptet og sendte det til en forlegger i London, men han var ikke interessert. Kanskje i håp om å få døtrene godt gift, avgjorde faren at familien fikk flytte til Bath når han likevel pensjonerte seg. I årene 1805-09 bodde familien i Sydney Place nr 4, og Bath omtales i alle Austens bøker. Hver sommer reiste familien til kysten i Devon, og trolig møtte Jane sin store kjærlighet i Sidmouth sommeren 1801. I dag vet ingen hvem han var, for først lenge etter Janes død fortalte Cassandra at Jane og en ung mann hadde forelsket seg i hverandre og avtalt å møtes igjen; men kort tid etter fikk hun vite at han var død. Året etter fridde en venn av familien til henne. Hun sa ja, men angret seg og sa fra om det. Da var hun 26 år og hadde lite håp om flere ekteskapstilbud. Da faren hennes døde, måtte enken og døtrene finne billigere bolig. Til sist flyttet de til Southampton og delte hus med Janes bror Frank. I disse årene skrev hun ikke stort.

Så døde broren Edwards kone i barselseng. Han satt tilbake med 11 barn og trengte all den hjelp han kunne få av familien. Hans mor og de to søstrene hans flyttet inn i landsbyhuset Chawton cottage i 1809, og hjalp til med den morløse barneflokken. Jane var likevel svært produktiv, omarbeidet sine tre første romaner og skrev Mansfield Park, Emma og Overtalelse. I 1816 fikk hun de første symptomer på Addisons sykdom, og beskrev disse så presist i sine brev at de regnes som en av de første kliniske rapporter om sykdommens forløp, når binyrebarken svikter. Hun brukte sin sykehistorie som humoristisk innslag i en roman, Sanditon, der det figurerer to hypokondriske søstre. Bare 11½ kapitler ble ferdige, men en leser fullførte boken som ble utgitt i 1975.

Cassandra pleiet søsteren og fulgte henne til Winchester, der de slo seg ned i College Street nr 8. Jane Austen var plaget med flekker i huden og kroniske smerter, og hun var konstant utkjørt. For det meste lå hun på sofaen, og hun skrev til en niese at hun hadde vært en tur ute i bærestol; nå håpet hun at hun snart kunne ta turer i rullestol. «Vi har en fin liten stue, med en karnapp med utsikt over rektors hage.» Her døde hun, like ved domkirkeplassen, bare 41 år gammel. Hun er gravlagt i Winchester-katedralen, og det er reist en statue av henne utenfor i full størrelse (hun var rundt 1,70 meter høy).

Forfatterskap

Alt som ung begynte Jane Austen å skrive, påvirket av Shakespeare og engelsk romankunst så vel som av samtidens skrekk- og triviallitteratur.

Faren oppmuntret henne til å skrive, men hun var svært sjenert og ville ikke at noen skulle se at hun skrev. Hun skrev derfor i all hemmelighet på små lapper ved sitt sybord. Hun skrev ingen av sine store verker mens hun bodde i Bath.

Hun skrev en del tekster i brevform til sin familie, der de ble lest høyt. Hun var en periode forlovet med en velstående mann, men brøt forlovelsen. Av Jane Austens seks romaner ble fire publisert anonymt i hennes levetid – med påskriften «By a Lady».

Stolthet og fordom

En av de mest kjente skikkelsene i Jane Austens bøker er Mr. Darcy i romanen Stolthet og fordom. Hans tause vesen, strenge blikk og krasse kommentarer gjør ham først mindre sympatisk, men etter hvert fremstår han mer sympatisk. Det har versert teorier[av hvem?] om at denne skikkelsen er inspirert av en irsk mann ved navn Tom Lefroy, som Jane Austen skal ha blitt kjent med via bekjente, men som ikke falt i smak hos foreldrene, siden de ønsket at hun skulle gifte seg med en som var bedre bemidlet. Lefroy skal ha vært politisk engasjert. Han skal senere ha innrømmet overfor sin nevø at de hadde et kortvarig forhold. Han skal også ha vist sin respekt ved å reise tilbake til England for å være til stede under hennes begravelse.

Mr. Darcys kvinnelige motstykke i boken er den opplyste Elizabeth Bennet. Hun er en av de få kvinnene som faktisk ser ting som de er, og ikke overdramatiserer. Hennes kloke svar og likefremme vesen fengsler etter hvert den vanligvis så uberørte Mr. Darcy.

Film

Filmen Becoming Jane fra 2007 er løst basert på hennes liv. Hun spilles av Anne Hathaway.

Bibliografi

Referanser

  1. 1 2 Autorités BnF, «Jane Austen (1775-1817)», BNF-ID 118896036, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ↑ Kratkaja literaturnaja entsiklopedija, «Jane Austen», «16.XII.1775»[Hentet fra Wikidata]
  3. 1 2 3 Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Jane_Austen, besøkt 17. oktober 2026[Hentet fra Wikidata]
  4. 1 2 A historical dictionary of British women[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 904, sist oppdatert 7. januar 2010, besøkt 28. november 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. ↑ Kratkaja literaturnaja entsiklopedija[Hentet fra Wikidata]
  7. 1 2 Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Остин Джейн, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  8. 1 2 Jane Austen[Hentet fra Wikidata]
  9. ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  10. ↑ (på ru) Краткая литературная энциклопедия, Moskva: The Great Russian Encyclopedia, 1962, OCLC 1420652, Wikidata Q4239850, http://feb-web.ru/feb/kle/
  11. ↑ BeWeb, BeWeB person-ID 4586, Wikidata Q77541206, https://beweb.chiesacattolica.it
  12. ↑ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/lit-hub/library
  13. ↑ Ukjent (1890). «Аустен, Джен». Brockhaus and Efron Encyclopedic Dictionary. Volume II, 1890. II: 471. Wikidata Q20669108.
  14. ↑ Reading Museum, «Why did Jane Austen go to school in Reading?», besøkt 21. januar 2019[Hentet fra Wikidata]
  15. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  16. ↑ Oxford Dictionary of National Biography[Hentet fra Wikidata]
  17. ↑ «Jane Austen: A great English novelist - Winchester Cathedral», arkiveringsdato 16. januar 2021, arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  18. ↑ Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 118896036, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/
  19. ↑ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn19990000321, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
  20. ↑ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 8965475, Wikidata Q16744133
  21. ↑ Tomalin, 7-9; Honan, 21-22; Collins, 86; Le Faye, Family Record, 19.
  22. ↑ Le Faye, Family Record, 47-49; Collins, 35, 133.
  23. ↑ Janet Graham: «Tante Janes udødelige romaner», Det Beste september 1976
  24. ↑ Omtale av Sanditon; janeaustens.house
  25. ↑ Anmeldelse av Sanditon; marykingswood.co.uk
  26. ↑ Janet Graham: «Tante Janes udødelige romaner», Det Beste september 1976
  27. ↑ Jane Austen: A room with a view; countrylife.co
  28. ↑ «8 College Street», victorianweb.org
  29. ↑ «Statuen av Jane Austen», visitwinchester.co.uk

Litteratur

Eksterne lenker