| Jean Bottero | |||
|---|---|---|---|
| Født | Jean-Baptiste Marius Joachim Bottéro 30. aug. 1914 Vallauris | ||
| Død | 15. des. 2007 Gif-sur-Yvette | ||
| Beskjeftigelse | Religionshistoriker, assyriolog, director of studies, lekbror, orientalist | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Utmerkelser | Q140367927 (2003) | ||
Jean Bottéro (1914– 2007) var en fransk assyriolog.
Bottéro begynte på småseminar i Nice og ble deretter novise i dominikanerordenen i Biarritz i 1931. Han trådte inn i ordenen i 1932 og ble tilknyttet klosteret i Saint-Maximin, der han utdypet sine studier i teologi og metafysikk. Han ble lagt merke til av pater Marie-Joseph Lagrange, grunnleggeren av École biblique de Jérusalem, som styrte ham inn på fagområdene eksegese og arkeologi. Han studerte antikkens filosofi, hebraisk og bibeleksegese i Saint-Maximin, men ble suspendert og sendt til et dominikanerkloster i Paris. Der studerte han akkadisk og sammen med René Labat oversatte han Codex Hammurabi.
I 1950 ble han formelt ekskludert fra dominikanerordenen.
Bottéro arbeidet fra 1947 til 1958 som forsker ved Centre national de la recherche scientifique (CNRS). I 1958 ble han professor i gammelorientalsk historie ved École Pratique des Hautes Études i Paris. Bottéro var fra 1949 med i det team som utforsket det kongelige arkiv for kileskrift funnet i Mari.