Jelena Bonner

Jelena Bonner
Født15. feb. 1923Rediger på Wikidata
Mary
Død18. juni 2011Rediger på Wikidata (88 år)
Boston
BeskjeftigelseDissident, menneskerettsaktivist, barnelege, skribent, borgerrettsaktivist, lege Rediger på Wikidata
Utdannet vedSaint Petersburg Lyceum 239
Statsuniversitetet i St. Petersburg
Ektefelle(r)Andrej Sakharov
FarLevon Kocharian
MorRuth Bonner
BarnTatiana Iankelévitx
PartiSovjetunionens kommunistiske parti
NasjonalitetSovjetunionen
Russland
GravlagtVostryakovo Cemetery
Medlem avhuman rights movement in the Soviet Union
Utmerkelser
13 oppføringer
2. klasse av T.G. Masaryks orden (2003)
2. klasse av Fedrelandskrigens orden
Professor Thorolf Raftos Minnepris (1991)
Giuseppe Motta Medal (2004)
Hannah Arendt-prisen (2000)
Robert Schuman-medaljen (2001)
3. klasse av Terra Mariana-korsets orden
Kommandørkors med stjerne av Republikken Polens fortjenstorden
Medaljen for seier over Tyskland i Den store fedrelandskrigen
Znachok "Otlichniku zdravookhraneniya" (SSSR)
Æresdoktor ved University of Ottawa
Æresdoktor ved Brandeis-universitetet
Badge of honor «For services to the Crimean Tatar people»

Jelena Georgijevna Bonner (russisk: Елена Георгиевна Боннэр) (1923–2011) var en russisk menneskerettighetsaktivist i Sovjetunionen, og ektefellen til vitenskapsmannen, dissidenten og aktivisten Andrej Sakharov.

Liv og virke

Bakgrunn

Bonner ble født Lusik Georgievna Alikhanova i Merv i Turkmenske SSR i Sovjetunionen. Hennes far, Georgij Alikhanov (på armensk Gevork Alikhanyan), var en armener som grunnla Det sovjet-armenske kommunistpartiet.[trenger referanse]Han var også et høytstående medlem av Komintern. Hennes mor, Ruth Bonner, var en jødisk kommunistaktivist.[trenger referanse]

I 1937 ble Bonners far arrestert av den sovjetiske sikkerhetstjenesten, og henrettet i forbindelse med Stalins jakt på opposisjonelle, også kjent som «Den store terroren». Hennes mor ble dømt til åtte år i sovjetisk konsentrasjonsleir ved Karaganda i Kasakhstan, etterfulgt av ni år i indre eksil. Bonners onkel, Matvei Bonner, ble også henrettet under Stalins terror, og hans kone ble sendt i indre eksil. Alle fire av Bonners familiemedlemmer ble frikjent etter Stalins død i 1953.[trenger referanse]

Virke

Under andre verdenskrig tjenestegjorde hun som sykepleier, og ble skadet to ganger. Dette førte til at hun ble dimittert som skadet krigsveteran i 1946. Etter krigen utdannet hun seg innenfor pediatri ved det medisinske institutt i Leningrad.[trenger referanse]

Første ekteskap

Hun møtte sin første ektemann, Ivan Semjonov, på medisinstudiene. Paret fikk en datter, Tatjana, i 1950 og en sønn, Aleksej, i 1956. Hennes barn emigrerte til USA, respektive i 1977 og 1978.[trenger referanse]

Bonner og Semjonov ble separert i 1965, og senere skilte de seg.[trenger referanse]

Ekteskap med Andrej Sakharov

I oktober 1970, mens hun deltok i rettssaken til menneskerettighetsaktivistene Revol't (Ivanovitsj) Pimenov og Boril Vail i Kaluga, møtte Bonner Andrej Sakharov, en atomfysiker og menneskerettighetsaktivist. Året før, i 1969, var Sakharov blitt enkemann, etter at hans kone, Klavdia Aleksejevna Vikhireva, døde. Med henne hadde han to døtre og en sønn.[trenger referanse]

Hun tok imot Nobels fredspris på vegne av sin mann i 1975, siden sovjetlederne ikke tillot Sakharov selv å reise til Oslo for å motta den.[trenger referanse]

Etter dette utgjorde ekteparet et stadig større politisk og diplomatisk problem for Sovjetmyndighetene, og i 1980 ble Sakharov internert i byen Gorkij (Nizjnij Novgorod).[trenger referanse]

Jelena Bonner utvandret til USA. For sitt arbeid ble hun blant annet blitt tildelt Professor Thorolf Raftos Minnepris.[trenger referanse]