Jennifer Doudna

Jennifer Doudna
FødtJennifer Anne Doudna
19. feb. 1964Rediger på Wikidata (62 år)
Washington D.C.
BeskjeftigelseForsker
Embete
Akademisk gradPh.d.
Utdannet vedHarvard University (–1989; akademisk grad: ph.d., studieretning: biokjemi)
Pomona College (–1985; akademisk grad: bachelorgrad, studieretning: kjemi)
Hilo High School
Doktorgrads-
veileder
Jack Szostak
Ektefelle(r)Jamie H. D. Cate
NasjonalitetUSA
Medlem av
Utmerkelser
Arbeidssted
FagfeltBiokjemi, molekylærbiologi, transkripsjon, hepatitt C-virus, RNA-interferens, ribosom, røntgenkrystallografi
Doktorgrads-
studenter
Akshay Tambe
Kjent forJennifer Doudna: We can now edit our DNA. But let's do it wisely

Jennifer Anne Doudna (født 1964) er en amerikansk biokjemiker. Doudnas forskning har bidratt til store gjennombrudd innen genmanipulasjon.

For dette arbeidet ble hun i 2018 tildelt Kavliprisen i nanovitenskap, sammen med Emmanuelle Charpentier og Virginijus Šikšnys. To år etter mottok hun og Charpentier Nobelprisen i kjemi. Tidsskriftet Time utnevnte i 2015 dem som to av verdens mest innflytelserike personer.

Liv og virke

Bakgrunn

Jennifer Doudna er datter av Dorothy Jane (født Williams) og Martin Kirk Doudna. Faren hadde doktorgrad i engelsk litteratur fra University of Michigan, og den hjemmeværende moren en mastergrad i pedagogikk. Da Doudna var syv år flyttet familien til Hawaii slik at faren kunne tiltre i undervisningsstilling i amerikansk litteratur ved University of Hawaii at Hilo. Doudnas mor tok nok en mastergrad, nå i asiatisk historie, og underviste i historie ved et college. Doudna fikk en stor del av sin oppvekst i Hilo på Hawaii.

Doudna tok i 1985 eksamen i kjemi ved Pomona College i Claremont i California og disputerte i biokjemi på Harvard University.

Karriere

Hun ble professor i molekylærbiologi og biokjemi ved Yale University i 2000 og ble i 2002 professor for de samme felter ved University of California, Berkeley, der hun forsker fremfor alt på tre områder: CRISPR-systemet, RNA-interferens og MikroRNA.

Doudna har jobbet med å utvikle CRISPR-teknologien, som kan brukes til å forandre genmateriale ned til molekylnivå. Denne teknologien har blitt kalt for genredigering, siden den er mer direkte inngripende i DNA-materialet enn andre former for genmanipulasjon. Hun har vært professor i biokjemi og molekylærbiologi ved University of California, Berkeley siden 2002.

I 2020 ble hun sammen med Emmanuelle Charpentier tildelt Nobelprisen i kjemi. De to hadde i noen år samarbeidet om det de ble hedret for med prisen. Charpentier var i sin tid gruppeleder ved Molecular Infection Medicine Sweden (MIMS) i Umeå, og samarbeidet med Doudna som arbeidet ved UC Berkeley. De oppdaget mekanismene bakom CRISPR/Cas9-systemet, noe som førte til utviklingen av et verktøy – ofte kalt en «genteknisk saks» – som gir forskere mulighet til å redigere og endre organismers DNA.