Eric Kandel ble født som annen sønn av leke- og spillforhandleren Hermann Kandel og hans hustru Charlotte, født Zimels. Etter Anschluss (Nazi-Tysklands overtakelse av Østerrike) i 1938 fikk Eric store problemer i hverdagslivet: I skoleklassen ville ingen andre elever lenger ha noe med ham å gjøre, ettersom han var jødisk. I 1939 emigrerte familien Kandel til USA, da de oppfattet antisemittismen i hjemlandet som mer og mer livstruende.
Resten av sine grunnskoleår fikk han ved en yeshiva i Flatbush, en bydel i New York, til han i 1944 vekslet over til Erasmus Hall High School i Brooklyn. Der begynte han å interessere seg for historie og litteratur.[trenger referanse] Der ble han og en annen elev utvalgt av 1400 andre søkere til studiestipender for Harvard University.[trenger referanse] I 1945 fikk han amerikansk statsborgerskap.
Forskning
Signalene fra en nervecelle til en annen overføres ved hjelp av ulike signalsubstanser. Signaloverføringer skjer i spesielle kontaktpunkter, synapser. En enkelt nervecelle kan ha tusenvis av kontaktpunkter med andre nerveceller. Arvid Carlsson oppdaget at dopamin er en slik signalsubstans i hjernen, og at dopamin har stor betydning for kontrollen av våre bevegelser. Hans forskning ledet i sin tur til innsikten i at Parkinsons sykdom forårsakes av dopaminbrist i visse deler av hjernen, og at man kunne få frem et effektivt legemiddel (L-dopa) mot denne sykdommen.
Paul Greengard oppdaget hvordan dopamin og en rekke andre signalsubstanser utøver sine effekter i nervesystemet. Signalsubstansene påvirker først en reseptor på cellens overflate. Dette utløser en rekke reaksjoner som påvirker visse «nøkkelproteiner», som igjen regulerer ulik cellulære funksjoner. Proteinenes form og funksjon forandres ved at fosfatgrupper tilføres (fosforylering) eller tas bort (defosforylering). Gjennom denne mekanismen kan signalsubstansene overføre sine budskap mellom nerveceller.
Kandel oppdaget siden hvordan synapsenes effektivitet kan forandres og med hvilke molekylære mekanismer dette skjer. Han viste at synapsenes funksjon er sentrale for læring og hukommelse. For funnet av en form for korttidsminne spiller proteinfosforyleringen i synapsen en viktig rolle. For at et langtidsminne skal oppstå, kreves dessuten nydanning av proteiner som blant annet fører til at synapsens for og funksjon forandres.
(96 år)