| Stanley Cohen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 17. nov. 1922 Brooklyn | ||
| Død | 5. feb. 2020 Nashville | ||
| Beskjeftigelse | Biokjemiker, universitetslærer, endokrinolog, fysiolog | ||
| Utdannet ved | University of Michigan (1948; akademisk grad: ph.d., studieretning: kjemi) Brooklyn College (1943; akademisk grad: bachelorgrad, studieretning: kjemi, zoologi) Oberlin College (1945; akademisk grad: Master of Arts, studieretning: zoologi) James Madison High School | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Medlem av |
| ||
| Utmerkelser | 9 oppføringer
Albert Lasker Basic Medical Research Award (1986; sammen med: Rita Levi-Montalcini)
Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1986; sammen med: Rita Levi-Montalcini) Gairdner Foundation International-prisen (1985) National Medal of Science (1986) Louisa Gross Horwitz-prisen (1983) Alfred P. Sloan, Jr. Prize (1982) Rosenstiel-prisen (1981) Franklinmedaljen (1987) Fred Conrad Koch Award (1986) | ||
| Arbeidssted | Vanderbilt University (1959–2020) (verv eller stilling: Emeritus) Washington University in St. Louis | ||
| Fagfelt | Biokjemi, vekstfaktor, nervetilvekstfaktor, EGF | ||
Stanley Cohen (født 17. november 1922 i Brooklyn i New York, død 5. februar 2020 i Nashville) var en amerikansk biokjemiker og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin sammen med Rita Levi-Montalcini i 1986 for deres oppdagelser av tilvekstfaktorer som epidermal growth factor (EGF) og nerve growth factor (NGF).
Cohen ble også tildelt Albert Lasker Basic Medical Research Award samme år.
Cohens foreldre var jødiske innvandrere fra Russland. Faren var skredder. Cohen overlevde polio. Han tok en bachelorgrad i fagene biologi og kjemi ved Brooklyn College og senere mastergrad ved Oberlin College i 1945. Cohen tok doktorgraden i biokjemi ved University of Michigan i 1948. Avhandlingen omhandlet meitemark som han plukket fra universitetets plener om natten. Han ble ansatt ved Vanderbilt University i 1959 og forsket og underviste der til han ble emeritus i 1999. De vitenskapelige gjennombruddene ble gjort mens han og Rita Levi-Montalcini var ved Washington University i St. Louis på 1950-tallet. Forskningsresultatene er viktig grunnlag for forskning på blant annet demens og kreft.