| Hans Bethe | |||
|---|---|---|---|
| Født | Hans Albrecht Eduard Bethe 2. juli 1906 Strasbourg (Det tyske keiserrike, Alsace-Lorraine) | ||
| Død | 6. mars 2005 Ithaca | ||
| Beskjeftigelse | Fysiker, universitetslærer, kjernefysiker, forsker | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Doktorgrad (1928; arbeidsområde: elektrondiffraksjon, Ludwig-Maximilians-Universität München, doktorgradsveileder: Arnold Sommerfeld) | ||
| Utdannet ved | Ludwig-Maximilians-Universität München (1926–1928) Johann Wolfgang Goethe-Universität (1924–1926; studieretning: fysikk) University of Cambridge (1929–1930) La Sapienza (1930–1931) Goethe-Gymnasium | ||
| Doktorgrads- veileder | Arnold Sommerfeld | ||
| Ektefelle(r) | Rose Ewald | ||
| Far | Albrecht Bethe | ||
| Nasjonalitet | Det tyske riket USA (1941–) | ||
| Gravlagt | Pleasant Grove Cemetery | ||
| Medlem av | 8 oppføringer
| ||
| Utmerkelser | 21 oppføringer
Pour le Mérite for vitenskap og kunst
Niels Bohr-medaljen (1976) Nobelprisen i fysikk (1967) Max Planck-medaljen (1955) Lomonosov-gullmedaljen (1989) Rumford-prisen (1963) Henry Draper-medaljen (1948) Franklinmedaljen (1959) Bruce-medaljen (2001) Oersted-medaljen (1993) Oskar Klein-medaljen (1990) Eddingtonmedaljen (1961) National Medal of Science (1975) Leo Szilard Lectureship Award (1981) Albert Einsteins fredspris (1992) Fellow of the American Physical Society (1935) Royal Society Bakerian Medal (1993) Enrico Fermi-prisen (1961) Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow (1962) Utenlandsk medlem av Royal Society (1957) Honorary member of the Physics Association (Frankfurt am Main, Germany; 2004) | ||
| Arbeidssted | Eberhard-Karls-Universität Tübingen (1931–1933) Cornell University (1933–1975) Manhattanprosjektet (1943–) | ||
| Fagfelt | Astrofysikk | ||
| Doktorgrads- avhandling | Theorie der Beugung von Elektronen an Kristallen | ||
| Doktorgrads- studenter | 18 oppføringer
Robert Marshak (1939)
Jeffrey Goldstone (1958) Jun John Sakurai (1958) Francis E. Low (1950) John Negele (1969) Michel Baranger (1951) Roman Jackiw (1966) David J. Thouless (1958) John L. Gammel, Jr. (1950) Harold Saul Zapolsky (1962) David Breed Beard (1951) Mark S Nelkin (1955) Walter McAfee (1949) Benjamin D. Day (1963) Ronald F. Peierls (–1959) Michael J. Moravcsik (1956) Ramamurti Rajaraman (–1963) Peter A. Carruthers | ||
| Kjent for | 8 oppføringer
Bethe ansatz
Bethe lattice Bethe formula Bethe-Slater curve Bethe strings Bethe–Feynman formula "Bethe-Tait" accident Mott–Bethe formula | ||
| Signatur | |||
Hans Albrecht Bethe (1906–2005) var en tysk-amerikansk fysiker som fikk nobelprisen i fysikk i 1967. Han deltok i utviklingen av atombomben i 1945 særlig gjennom Manhattanprosjektet, men ble senere kritisk til sin virksomhet og var aktiv i anti-atomvåpenarbeid sammen med Albert Einstein.
Bethe ble født i Strassburg (Strasbourg), da i Tyskland, og gikk på gymnaset og studerte fysikk i Frankfurt am Main. Han tok doktorgraden i teoretisk fysikk ved Ludwig-Maximilians-Universität München under professor Arnold Sommerfeld i juli 1928. Han gjorde rask karrière og underviste ved universitetene i München, Frankfurt og Stuttgart allerede før han var 25.
Han tilhørte en familie av fremstående forskere. Ved den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen i Tyskland i 1933 mistet han sin stilling ved Eberhard-Karls-Universität Tübingen fordi hans mor var jødisk. Han forlot derfor Tyskland i oktober samme år, og dro i første omgang til Storbritannia, hvor han i årene 1933 - 34 var engasjert ved universitetene i Manchester og Bristol. I 1935 dro han videre til USA.
Bethe ble i 1984 tildelt den tyske ordenen Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste.
| Årstall | Pris |
|---|---|
| 2001 | Bruce-medaljen |
| 1967 | Nobelprisen i fysikk |
| 1961 | Eddingtonmedaljen |