| Frederik Zernike | |||
|---|---|---|---|
Frits Zernike (1888-1966) | |||
| Født | 16. juli 1888 Amsterdam, Nederland | ||
| Død | 10. mars 1966 (77 år) Amersfoort, Nederland | ||
| Beskjeftigelse | Fysiker | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Amsterdam Universitetet i Groningen | ||
| Doktorgrads- veileder | Andreas Smits | ||
| Ektefelle(r) | Dora van Bommel van Vloten (1930–1945) Lena Koperberg-Baanders (1954–) | ||
| Søsken | Anne Zernike Elisabeth Zernike | ||
| Barn | Frits Zernike | ||
| Nasjonalitet | Nederlandsk | ||
| Medlem av |
| ||
| Utmerkelser | Rumfordmedaljen (1952) Nobelprisen i fysikk (1953) | ||
| Arbeidssted | Universitetet i Groningen | ||
| Område | Fysikk | ||
| Fagfelt | Fysikk | ||
| Doktorgrads- studenter | 6 oppføringer
Christoffel Jacob Bouwkamp
Herman Johannes de Boer Harold Hopkins Ben Nijboer Hendrik Groendijk Clasine van Winter (1957) | ||
| Kjent for | Ornstein–Zernike-ligning Zernike-polynomer Fasekontrastmikroskopi | ||
Frederik (Frits) Zernike (født 16. juli 1888, død 10. mars 1966) var en nederlandsk fysiker.
Han ble tildelt Nobelprisen i fysikk i 1953 for utviklingen og oppdagelsen av fasekontrast, en optisk teknikk som gjør det mulig å studere svært fine strukturer i levende celler gjennom mikroskop. Zernike gjorde oppdagelsen i 1930, men først i 1941 ble fasekontrastmikroskopet satt i produksjon i tyskland. Teknikken har hatt og har fremdeles stor betydning innen medisinsk forskning, og anvendes også blant annet til rutineundersøkelser av bakterier, protozoer og vev.